I menypunktet «Om læreplanen» finner du informasjon om de mer generelle prinsippene og føringene som er lagt for vurdering av elevenes kompetanse. Nå skal jeg si litt om de mer spesifikke tingene som ligger til grunn for vurdering i min undervisning i faget. Jeg har planlagt et vurderingsopplegg der de to terminene er stort sett helt like hverandre. Dette er gjort for at du skal ha muligheten til å prøve deg fram. Faget er delt inn i fire deler, og etter hver av disse vil du få en karakter som representerer helhetsinntrykket mitt av den kompetansen du har fått vist gjennom perioden.
I arbeidet med hver av delene vil du få muntlige, skriftlige og praktiske anledninger til å tilegne deg og vise kompetanse i faget. I hver termin skal du levere ei skriftlig Skisse til fordypningsoppgave individuelt. I hver del av faget (fire totalt) skal du også gjennomføre en fagsamtale med makkergruppa di. I første termin vil hver del vil også inneholde ei kunnskapsprøve i Forms (kun avkrysning).
Hvis du tar en kikk på oppgavene på nettsida, vil du fort se at vi også skal reflektere mye, både individuelt og sammen med andre. Jeg har lagt opp til (uendelig;) mange diskusjoner i par og grupper. Hver og en av de er en anledning til å reflektere over forhold i samfunnet og kritisk vurderer og diskuterer ulike sammenhenger og perspektiver. Hver og en av de er derfor også en mulighet til å vise kompetanse i faget.
Du vil ikke få egne tallkarakterer på skissene til fordypningsoppgaver, kunnskaps-/avkryssingsprøvene, fagsamtalene eller på det du får vist av kompetanse muntlig i timene, men du vil få tilbakemeldinger og veiledning underveis som du kan bruke i det videre arbeidet med faget.
Helhetsinntrykket av den samlede kompetansen du får vist i hver del vil imidlertid ende opp med én felles karakter.
Det vil si:
Termin 1: Én karakter på Del 1 og én på Del 2, i tillegg til terminkarakteren.
Termin 2: Én karakter på Del 3 og én på Del 4, i tillegg til standpunktkarakteren.
Alt i alt vil et slags årshjul over vurderinger i faget kunne se slik ut:
Metode og kildebruk
Fra skolestart til oktober
⦾ Kompetanse vist muntlig i undervisningssituasjoner
⦾ Flervalgsprøve (avkryssing i Forms)
Makt
Fra oktober til januar
⦾ Kompetanse vist muntlig i undervisningssituasjoner
⦾ Flervalgsprøve (avkryssing i Forms)
⦾ Fordypningsoppgave I (oktober)
⦾ Muntlig terminprøve, frivillig (desember)
Å bidra, få og dele
Fra januar til mars
⦾ Kompetanse vist muntlig i undervisningssituasjoner
⦾Fagsamtale (februar)
⦾ Skisse til fordypningsoppgave (mars)
Forskjell på folk!?
Fra mars til juni
⦾ Kompetanse vist muntlig i undervisningssituasjoner
⦾ Skisse til fordypningsoppgave (mars)
⦾ Fagsamtale (april)
⦾ Muntlig årsprøve, frivillig (mai)
Da jeg gikk på skolen snakket vi om at muntlig innsats i timen telte positivt på karakteren. Om lærerne vektla dette vet jeg ikke, men dagens læreplanverk er tydelig på at i samfunnskunnskap så skal innsats ikke telle inn på karakteren. Betyr det at du går glipp av muligheten til å vise kompetanse muntlig i timene? Nei, på ingen måte. Men det betyr at det ikke er selve innsatsen ved å si noe som vektlegges, men den kompetansen du får vist ved det du sier. Det er ulike måter å vise kompetanse på muntlig i timene, avhengig, blant annet, av om temaet vi jobber med er kjent eller ukjent. For eksempel…
Noen ganger vil det rett og slett si å stille spørsmål og å undre seg. Hvis vi for eksempel tar fatt på et nytt tema, la oss si om sammenhengen mellom økonomisk vekst og livskvalitet, og du stiller spørsmål om ulike sider ved disse begrepene, hva de betyr og hvordan de muligens kan henge sammen, så er det en måte å vise kompetanse på. Det kan si mye om hva du allerede kan, hvilke perspektiver du kjenner til og hvordan du ser at én ting kan henge sammen med en annen.
Noen ganger vil det rett og slett si å vise at du har tilegnet deg faktakunnskap. Hvis vi for eksempel har jobbet med å utforske brudd på menneskerettighetene, og du deretter, i felles klasse eller i mindre grupper, gjør rede for eksempler du har funnet, så er det en måte du kan vise kompetanse muntlig i en undervisningssituasjon.
Noen ganger vil det rett og slett si at du greier å reflektere sammen med andre. Refleksjoner vil som regel inneholde en blanding av både faktakunnskap og spørsmål. I tillegg legger slike diskusjoner opp til at du kan teste ut forklaringer, begrunnelser, perspektiver på samfunnsfenomener sammen med de andre. Du vil kunne få bekreftet at din forståelse av noe deles av andre, men også bli utfordret på en antagelse eller en oppfatning: Kanskje et nytt moment dukket opp i diskusjonen som du ikke var klar over fra før? Kanskje et nytt perspektiv gjorde seg til kjenne når noen pekte på en sammenheng du ikke hadde tenkt over før? Å reflektere på denne måten er et lagarbeid, der du har anledning til å vise kompetanse ved å bidra med både kunnskap, spørsmål og betraktninger.
…du ikke sier noe? Vel, da gjør du det vanskeligere for deg selv å vise kompetanse. “Trekker det ned hvis jeg ikke rekker opp hånda?” er et av de spørsmålene jeg har fått oftest når det gjelder vurdering. Premisset for det blir litt feil: Trekker ned fra hva da? Jobben min er å vurdere din “samlede kompetanse“, som det står i læreplanen. Det betyr at jeg må ta i betraktning all den kompetansen, muntlig, skriftlig eller praktisk, som du viser gjennom året, og sette en karakter på den. Hvis du aldri rekker opp hånda, så går du glipp av sjanser til å vise kompetanse. Hvis du ikke bidrar i refleksjoner med andre, går du glipp av enda flere. En sammenligning med ei tradisjonell prøve kan kanskje fungere: Hvis du leverer blankt blir det en ener. Hvis vi jobber med et tema og du ikke bidrar med noe muntlig, er det som at du der og da leverer blankt. Husk at du har plikt til å delta aktivt i undervisningen. Hvis du ikke gjør det, vil du ikke gi meg et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og du risikerer “Ikke vurdert” i standpunkt. Dit vil vi ikke. Jeg vil her gjerne understreke hvor mye kompetansen du viser muntlig i undervisningssituasjoner kan bety for den samlede kompetansen skal vurderes i juni.
Mot slutten av hver termin vil du få muligheten til ei frivillig, muntlig termin- /årsprøve. Den vil foregå som ei individuell høring i ca. 20 minutter i de læreplanmålene vi har jobbet med fram til det tidspunktet høringa foregår. Merk at dette ikke er å forstå som det noen kaller «vippeprøve», som bare kan telle positivt. Dette er i stedet en ordinær, nokså stor vurderingssituasjon, som legges til resten av grunnlaget når termin- og standpunkt skal settes, uavhengig av nivået på kompetansen du får vist. Merk at fordi du heller ikke på disse vurderingssituasjonene vil få en egen tallkarakter, kun muntlige tilbakemeldinger, vil det ikke være slik at jeg på forhånd kan si at for eksempel «hvis du får en firer på den muntlige årsprøva så får du en firer i faget.» På bakgrunn av de tilbakemeldingene du allerede har fått om hvor du står i faget, og veien videre, må du selv vurdere om disse frivillige, muntlige vurderingssituasjonene er noe du vil benytte deg av.
Da jeg gikk på skolen snakket vi om at muntlig innsats i timen telte positivt på karakteren. Om lærerne vektla dette vet jeg ikke, men dagens læreplanverk er tydelig på at i samfunnskunnskap så skal innsats ikke telle inn på karakteren. Betyr det at du går glipp av muligheten til å vise kompetanse muntlig i timene? Nei, på ingen måte. Men det betyr at det ikke er selve innsatsen ved å si noe som vektlegges, men den kompetansen du får vist ved det du sier. Det er ulike måter å vise kompetanse på muntlig i timene, avhengig, blant annet, av om temaet vi jobber med er kjent eller ukjent. Å stille spørsmål, for eksempel…
Noen ganger vil det rett og slett si å stille spørsmål og å undre seg. Hvis vi for eksempel tar fatt på et nytt tema, la oss si om sammenhengen mellom økonomisk vekst og livskvalitet, og du stiller spørsmål om ulike sider ved disse begrepene, hva de betyr og hvordan de muligens kan henge sammen, så er det en måte å vise kompetanse på. Det kan si mye om hva du allerede kan, hvilke perspektiver du kjenner til og hvordan du ser at én ting kan henge sammen med en annen.
Noen ganger vil det rett og slett si å vise at du har tilegnet deg faktakunnskap. Hvis vi for eksempel har jobbet med å utforske brudd på menneskerettighetene, og du deretter, i felles klasse eller i mindre grupper, gjør rede for eksempler du har funnet, så er det en måte du kan vise kompetanse muntlig i en undervisningssituasjon.
Noen ganger vil det rett og slett si at du greier å reflektere sammen med andre. Refleksjoner vil som regel inneholde en blanding av både faktakunnskap og spørsmål. I tillegg legger slike diskusjoner opp til at du kan teste ut forklaringer, begrunnelser, perspektiver på samfunnsfenomener sammen med de andre. Du vil kunne få bekreftet at din forståelse av noe deles av andre, men også bli utfordret på en antagelse eller en oppfatning: Kanskje et nytt moment dukket opp i diskusjonen som du ikke var klar over fra før? Kanskje et nytt perspektiv gjorde seg til kjenne når noen pekte på en sammenheng du ikke hadde tenkt over før? Å reflektere på denne måten er et lagarbeid, der du har anledning til å vise kompetanse ved å bidra med både kunnskap, spørsmål og betraktninger.
…du ikke sier noe? Vel, da gjør du det vanskeligere for deg selv å vise kompetanse. “Trekker det ned hvis jeg ikke rekker opp hånda?” er et av de spørsmålene jeg har fått oftest når det gjelder vurdering. Premisset for det blir litt feil: Trekker ned fra hva da? Jobben min er å vurdere din “samlede kompetanse“, som det står i læreplanen. Det betyr at jeg må ta i betraktning all den kompetansen, muntlig, skriftlig eller praktisk, som du viser gjennom året, og sette en karakter på den. Hvis du aldri rekker opp hånda, så går du glipp av sjanser til å vise kompetanse. Hvis du ikke bidrar i refleksjoner med andre, går du glipp av enda flere. En sammenligning med ei tradisjonell prøve kan kanskje fungere: Hvis du leverer blankt blir det en ener. Hvis vi jobber med et tema og du ikke bidrar med noe muntlig, er det som at du der og da leverer blankt. Husk at du har plikt til å delta aktivt i undervisningen. Hvis du ikke gjør det, vil du ikke gi meg et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og du risikerer “Ikke vurdert” i standpunkt. Dit vil vi ikke. Jeg vil her gjerne understreke hvor mye kompetansen du viser muntlig i undervisningssituasjoner kan bety for den samlede kompetansen skal vurderes i juni.
Mot slutten av hver termin vil du få muligheten til ei frivillig, muntlig termin- /årsprøve. Den vil foregå som ei individuell høring i ca. 20 minutter i de læreplanmålene vi har jobbet med fram til det tidspunktet høringa foregår. Merk at dette ikke er å forstå som det noen kaller «vippeprøve», som bare kan telle positivt. Dette er i stedet en ordinær, nokså stor vurderingssituasjon, som legges til resten av grunnlaget når termin- og standpunkt skal settes, uavhengig av nivået på kompetansen du får vist. Merk at fordi du heller ikke på disse vurderingssituasjonene vil få en egen tallkarakter, kun muntlige tilbakemeldinger, vil det ikke være slik at jeg på forhånd kan si at for eksempel «hvis du får en firer på den muntlige årsprøva så får du en firer i faget.» På bakgrunn av de tilbakemeldingene du allerede har fått om hvor du står i faget, og veien videre, må du selv vurdere om disse frivillige, muntlige vurderingssituasjonene er noe du vil benytte deg av.
Fagsamtalene dukker opp i hver av de fire delene som jeg har delt faget inn i. Du skal gjennomføre de sammen med det som er makkergruppa på det tidspunktet, men du vil få tilbakemelding på og vurdert ut i fra den kompetansen du viser og ikke det som gruppa eller noen av de andre får fram.
Dere får stor frihet i valg og formål med fagsamtalen, så dere bør snakke sammen på makkergruppa så tidlig som mulig for å starte planlegginga av hva dere ønsker å ha fokus på.
Mer informasjon om fagsamtalene finner du under menypunktet “Informasjon” øverst på sida. Eller du kan klikke her.
Du skal levere inn to Skisser til fordypningsoppgaver i løpet av året, -en i hver termin. I arbeidet med disse oppgavene får du anledning til å velge og å fordype deg i et selvvalgt tema, innenfor rammene av læreplanen.
Selv om de inneholder lite skriving er dette likevel to krevende oppgaver. Jeg bevisst valgt å legge ut oppgavene helt i starten på året, slik at du forhåpentligvis skal kunne finne tid til å arbeide med de over en lengre periode. Det er satt av lite tid på skolen til å jobbe med oppgaven, så den er i utgangspunktet for hjemmearbeid å regne.
Du finner mer detaljert informasjon om innleveringsoppgaven Skisser fordypningsoppgaver her.
På ulike måter kommer jeg og du til å ha en dialog om utviklingen din i faget året igjennom. Jeg opplever at det kan være ganske stor forskjell på hva jeg tenker på som en tilbakemelding og hva en del elever oppfatter som en. Et viktig eksempel på det jeg mener er en situasjon der du får informasjon du kan bruke i det videre arbeidet ditt i faget, ganske ofte opp:
I tillegg vil du få tilbakemeldinger både på planlagte oppgaver og i mer uformelle sammenhenger:
Med utgangspunkt i de tilbakemeldingene jeg gir deg, skal du få mulighet til å sette ord på hva du opplever at du får til, og å reflektere over egen faglig utvikling. Dette vil gjerne bli en del av samtalene vi har underveis i år, men jeg har også gjort klar ei side i OneNote-blokka i faget der jeg vil at du skal skriftliggjøre egenvurderinga innimellom.
Merk at slik egenrefleksjon ikke vil gå inn som en del av vurderingsgrunnlaget i faget. Utdanningsdirektoratet presiserer likevel at «[a]lle elever (…) skal delta i vurdering av eget arbeid» (Utdanningsdirektoratet, u.d.). Begrunnelsen er blant annet at refleksjoner om egen læring er …
Målet er at klassenotatblokka skal legge til rette for en systematisk egenrefleksjon gjennom året, som også jeg kan ta del i.
Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Kompetansemål og vurdering. Hentet mai 12, 2022 fra www.udir.no: https://www.udir.no/lk20/sak01-01/kompetansemaal-og-vurdering/kv48?lang=nob
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.