Forskjell på folk!?
5 Ytringsfrihet og hatefulle ytringer
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
- Marker den teksten du ønsker å få opplest. Hvis du vil lese opp hele sida kan du trykke på CTRL + A (pc) eller CMD + A (mac) for å markere teksten og deretter CTRL + C (pc) eller CMD + C (mac) for å kopiere innholdet.
- Gå inn på nettsida til skolen.
- Øverst i høyre hjørne: Klikk på “INNsia – elever i vgs”.
- Øverst i venstre hjørne: Klikk på firkanten med alle prikkene i og velg “Word”.
- Åpne et nytt dokument og lim inn teksten fra nettsida: CTRL + V (pc) eller CMD + V (mac).
- Velg “Visning” oppe på menylinja og trykk deretter på “Engasjerende leser”.
Som vi snakket om i forrige oppgave så kan rasisme og diskriminering dessverre ta mange former. Heldigvis finnes det et minst like stort antall måter å bekjempe det på. Vi har selvsagt ikke anledning til å gå inn på alle disse her, så jeg har gjort et valg som utelukker noen sider ved problemet, men som til gjengjeld lar oss se mer detaljert på andre. Vi skal nå sette oss inn i hvordan lovverket forholder seg til ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Men først, hvis du kunne lage lovene, hvordan skulle de vært formulert?
Samarbeidsoppgave 4
I makkerpar.
- a: Formuler en lovtekst eller prinsipper for en lovtekst som beskytter ytringsfriheten. Del denne digitalt med det andre makkerparet på gruppa.
- b: Reflekter over hvor grensen for ytringsfriheten i det norske samfunnet går i dag og hvordan den kan komme i konflikt med andre rettigheter og lover.
Sluttproduktet er notatene du tar underveis og refleksjonene dere gjøre dere i fellesskap. Presenter også svarene og begrunnelsen deres for det andre makkerparet. Forsøk å problematisere de ulike perspektivene dere presenterer. Det vil bli anledning til å dele innspill og refleksjoner i felles klasse etterpå
5.1 Grenser for ytringsfriheten
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
- Marker den teksten du ønsker å få opplest. Hvis du vil lese opp hele sida kan du trykke på CTRL + A (pc) eller CMD + A (mac) for å markere teksten og deretter CTRL + C (pc) eller CMD + C (mac) for å kopiere innholdet.
- Gå inn på nettsida til skolen.
- Øverst i høyre hjørne: Klikk på “INNsia – elever i vgs”.
- Øverst i venstre hjørne: Klikk på firkanten med alle prikkene i og velg “Word”.
- Åpne et nytt dokument og lim inn teksten fra nettsida: CTRL + V (pc) eller CMD + V (mac).
- Velg “Visning” oppe på menylinja og trykk deretter på “Engasjerende leser”.
I Norge har vi rettskraftige dommer som omhandler en hel del fargerike/smakløse uttrykk (stryk det som ikke passer) på polititjenestemenn. Hvilke tror du domstolen reagerte på og hvilke tror du fikk passere som innenfor ytringsfrihetens grenser? Hvis du klikker på pilene på hvert enkelt uttrykk finner du svaret. På forhånd unnskyld språkbruken;)
'Ape', 'idiot', 'dust'
(oslomann)
Dømt!
'Forbannede idioter'
(sunnmøring)
Dømt!
'Hestkuk'
(mann fra Indre Finnmark)
Frikjent!
Drittsekk
(ytret i Oslo)
Frikjent!
'Du e fan steike mæ peisse toilatt'
(nordlandsfisker)
Dømt! 3000,- i bot.
'Tørk dæ bak med gebyret'
(Nordland, beltekontroll)
Dømt! 1500,- i bot.
'Jævla feite nordlending'
(ytret i Bodø)
Dømt!
'Tufs', 'idioter, forbannede klovn
(gudbrandsdøl)
Dømt!
'Jævla hestkuk'
(Fredrikstad)
Dømt! 4000,- i bot.
'Soper'
(ytret av 40-årig sjømann)
Dømt!
'Jævla trekuk'
(mann fra Dønna)
Frikjent!
'Fittetryne'
(nordlandsmann)
Dømt!
'Jævla aspirant'
(mann fra Haugesund)
Frikjent!
'Tosk'
(ytret i Trondheim)
Frikjent!
'Trekuk'
(tromsømann)
Dømt!
'Hestkuk og drittsekk'
(tromsømann)
Dømt!
Litteraturhuset laget i 2022 et undervisningsopplegg knyttet til hatefulle ytringer. En av oppgavene gikk ut på å plassere hatefulle ytringer på en skala fra 1 – 10, der 9 og 10 representerer lovbrudd. Vurder ytringene sammen med læringspartneren din og plasser de der dere syns de hører hjemme. Oppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på mobil.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Free Speech doesn’t mean careless talk! War Production Board of the Office for Emergency Management, (1942 – 1943). National Archives Records Administrations. CC0 1.0.
Nå er ikke ytringsfriheten primært etablert for å beskytte raserianfall mot politibetjenter. Hensikten er viktigere enn det og den er presisert og sikret oss både gjennom FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Begge disse konvensjonene ble formelt inkorporert i det norske lovverket i 1999. I tillegg er ytringsfrihet også garantert gjennom grunnlovens § 100 som åpner enkelt med formuleringen «Ytringsfridom skal det vere» (Lovdata, 2018). Videre står det at …
«[i]ngen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» (ibid).
Særlig enkelt er det likevel ikke, for i det virkelige liv er det ikke slik at ett prinsipp stopper pent og pyntelig der det neste begynner. De krasjer og kolliderer og kniver om vår oppmerksomhet og støtte.
Straffelovens § 185 er ofte omtalt som «rasismeparagrafen». Den presiserer at …
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne» (Lovdata, 2009).
Tidligere var også blasfemi forbudt, gjennom § 142 i straffeloven. Før denne ble fjernet fra lovverket i 2015, etter terrorangrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, var det slik at …
«[d]en som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder» (VG, 2015).
Samarbeidsoppgave 5
I makkerpar.
Under har jeg listet opp den del situasjoner fra norsk samfunnsliv de siste 20 åra som på ulikt vis har utfordret grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og andre rettigheter. Se først på et eller flere av eksemplene og ta stilling til spørsmålet basert på det lille du har av informasjon. Deretter kan du klikke på linkene i teksten for å finne ut mer om sakene og hvordan myndighetene har forholdt seg til de. Merk: Ikke klikk på koblingene med en gang for da er det mindre igjen til å fundere på og drøfte;) Ta dere tid før dere sjekker «svarene». Ta notater underveis fra det dere snakker om.
- a: Hvis en selverklært anti-islamsk organisasjon ønsker å avholde markeringer der de brenner koranen, bør de få lov til det?
- b: Om noen kaster egg, tomater, bokser, flasker og en kasserolle på de som holder appeller på en anti-islamsk demonstrasjon, bør de straffes for det eller dekkes de av ytringsfriheten?
- c: Hva om noen holder en appell på et torg under en ulovlig demonstrasjon og uttaler at jødene “suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker” og videre hevder at “hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn” (Strand, 2021). Er det lovlig?
- d: Er det innenfor om et politisk parti stiller til valg på et program om tvangssterilisering av adoptivbarn og av personer i «blandede parforhold» og videre fremmer som prinsipp at om «befruktning på tross av dette finne (sic) sted, skal abort foretas …» (Høyesterett, 1997)?
- e: Hva hvis noen ønsker å gå med et ansiktsdekkende plagg i en undervisningssituasjon? Handler det om ytringsfrihet?
- f: Om noen henger opp et naziflagg ved det som under 2. verdenskrig var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet, er det beskyttet av grunnloven? Hva med et banner samme sted med påskriften «vi er tilbake» (Andersen, 2020)?
- g: Hvis en bodøværing fra en talerstol uttaler «Fuck Sylvi Listhaug» om vår daværende justisminister fra FRP og senere tvitrer «Fuck politiet», er det beskyttet av loven? Hva om bodøværingen er fra Somalia og bruker hijab, – endrer det på noe? Bodøværingen Sumaya Jirde Ali ble intervjuet i NRK-programmet Torp fra 2018 (29 minutter).
Sluttproduktet er notatene du tar og refleksjoner du gjør deg i diskusjonen med makkeren din. Eksemplene er ment å gi deg mer informasjon om hvor grensene for ytringsfrihet går i Norge. Det vil bli anledning til å dele tanker og refleksjoner i felles klasse etterpå.
Amerikansk høyesterett har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen i USA. Diskusjonen om individets rettigheter har blitt belyst i utallige nyanser opp gjennom årene og gjort den interessant for oss her i Norge også. Høyesterett, eller the Supreme Court, har ofte vendt seg i retning av ideen om «the marketplace of ideas» da de har vurdert saker om ytringsfrihet. Som så mye annet amerikansk knytter argumentet seg til økonomiske prinsipper om det frie markedet for varer og tjenester. Tanken er at på et fritt marked av ideer vil de gode vinne over de dårlige, men det forutsetter at alle ideer får plass og kan ytres. I en dom fra 1919 skriver en av høyesterettsdommerne, Wendell Holmes, som begrunnelse for sitt standpunkt at …
«the ultimate good desired is better reached by free trade in ideas – that the best test of truth is the power of the thought to get itself accepted in the competition of the market, and that truth is the only ground upon which their wishes safely can be carried out. (…) we should be eternally vigilant against attempts to check the expression of opinions that we loathe and believe to be fraught with death, unless they so imminently threaten immediate interference with the lawful and pressing purposes of the law that an immediate check is required to save the country” (Clarke & Supreme Court of the United States, 1919, s. 630).
Reindeer Fighting
Thorsteinn Pettur (Denni) Hlífarsson
Ok. Kanskje ikke akkurat en abstrakt kamp mellom ideer, men dere skjønner hvor jeg vil…? Reindeer fighting. Thorsteinn Pettur (Denni) Hlífarsson. CC BY-NC-ND 2.0.
Ok. Kanskje ikke akkurat en abstrakt kamp mellom ideer, men dere skjønner hvor jeg vil…? Reindeer fighting. Thorsteinn Pettur (Denni) Hlífarsson. CC BY-NC-ND 2.0.
Er et slik The Market Place of Ideas et godt og riktig prinsipp å følge? Kan økonomisk teori overføres og gi ytringsfriheten rammer eller blir dette feil i den virkelige verden? Holmes snakker om hvordan «the test of truth» er å bli akseptert på et slik fritt marked for ideer, men hvordan forholder vi oss til sannhet i dag? I 2017 brukte en av president Trumps rådgivere, Kellyanne Conway, begrepet «alternative facts», og advarsler om «falske nyheter» kommer fra alle politiske kanter. Hva kan et fritt marked av ideer ha å tilby hvis bidragene der er beviselig feil? Bør man da bevisst sensurere de for å unngå at de forurenser den offentlige debatten, eller er det i nettopp slike situasjoner at det frie markedet av ideer bør forsvares og opprettholdes? Vil ikke nettopp det feilaktige poenget og den dårlige ideen bli avslørt i konkurransen med det korrekte faktum og den gode ideen? Hvem vet, kanskje ville Holmes formulert det slik i dag også. Det som er sikkert er at da han skrev dette i 1919 så verden veldig annerledes ut. Mediebildet er forandret til det ugjenkjennelige og mengden tilgjengelig informasjon og kilder er nærmest uendelig. Sosiale medier har blitt en arena for både utenlandsk etterretning og lokale troll av ulike slag. Står prinsippet seg om det frie tankers marked da?
5.2 Ytringsfrihetskommisjonen
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
- Marker den teksten du ønsker å få opplest. Hvis du vil lese opp hele sida kan du trykke på CTRL + A (pc) eller CMD + A (mac) for å markere teksten og deretter CTRL + C (pc) eller CMD + C (mac) for å kopiere innholdet.
- Gå inn på nettsida til skolen.
- Øverst i høyre hjørne: Klikk på “INNsia – elever i vgs”.
- Øverst i venstre hjørne: Klikk på firkanten med alle prikkene i og velg “Word”.
- Åpne et nytt dokument og lim inn teksten fra nettsida: CTRL + V (pc) eller CMD + V (mac).
- Velg “Visning” oppe på menylinja og trykk deretter på “Engasjerende leser”.
Tolkningen av ytringsfrihet er ingen statisk størrelse. Ettersom samfunnet utvikler og endrer seg, endrer også forståelsen av hva ytringsfriheten bør beskytte og hva som bør være straffbart. På slutten av 90-tallet satte regjeringen ned et utvalg kalt Ytringsfrihetskommisjonen. Slike kommisjoner bidrar til å reise samfunnsdebatter og de gir regjeringer et grunnlag å jobbe ut ifra når de skal foreslå eller endre lover. I 2020 utnevnte Solberg-regjeringen en ny ytringsfrihetskommisjon ledet av journalist og medieleder Kjersti Løken Stavrum.
5.2 Ytringsfrihets-kommisjonen
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
- Marker den teksten du ønsker å få opplest. Hvis du vil lese opp hele sida kan du trykke på CTRL + A (pc) eller CMD + A (mac) for å markere teksten og deretter CTRL + C (pc) eller CMD + C (mac) for å kopiere innholdet.
- Gå inn på nettsida til skolen.
- Øverst i høyre hjørne: Klikk på “INNsia – elever i vgs”.
- Øverst i venstre hjørne: Klikk på firkanten med alle prikkene i og velg “Word”.
- Åpne et nytt dokument og lim inn teksten fra nettsida: CTRL + V (pc) eller CMD + V (mac).
- Velg “Visning” oppe på menylinja og trykk deretter på “Engasjerende leser”.
Tolkningen av ytringsfrihet er ingen statisk størrelse. Ettersom samfunnet utvikler og endrer seg, endrer også forståelsen av hva ytringsfriheten bør beskytte og hva som bør være straffbart. På slutten av 90-tallet satte regjeringen ned et utvalg kalt Ytringsfrihetskommisjonen. Slike kommisjoner bidrar til å reise samfunnsdebatter og de gir regjeringer et grunnlag å jobbe ut ifra når de skal foreslå eller endre lover. I 2020 utnevnte Solberg-regjeringen en ny ytringsfrihetskommisjon ledet av journalist og medieleder Kjersti Løken Stavrum.
Individuell oppgave 3
Finn fram mandatet til Ytringsfrihetskommisjonen og noter ned 1 – 3 ting du syns er spesielt viktig med arbeidet deres. Plukk fra lista under 3 Oppdrag (s. 3 – 4).
Hør på denne episoden av NRK-programmet Kurer om kommisjonens arbeid og svar på spørsmålene under.
- a: Ifølge lederen for kommisjonen Kjersti Løken Stavrum, har trusselen mot ytringsfrihet endret seg?
- b: På hvilken måte mener Stavrum at barn og unge i dag har fått ansvar for oppgaver som tidligere var gitt til redaktører i aviser og andre medier?
- c: Hvordan mener førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, at det står til med ytringsfriheten i Norge?
- d: Hvorfor mener Stavrum at det kan være nødvendig å gjøre lovverket om ytringsfriheten i Norge tydeligere?
Sluttproduktet er tankene og refleksjonene du gjør deg ved å høre på Stavrum og Kierulfs betraktninger om ytringsfriheten i Norge. Ta notater. Det vil bli anledning til å dele svar i felles klasse etterpå.
Kommisjonen leverte sin sluttrapport 15. august 2022.
Referanser
Clarke, J. H., & Supreme Court of the United States. (1919). U.S. Reports: Abrams v. United States, 250 U.S. 616. Hentet 18. juli 2020 fra Library of Congress: https://www.loc.gov/item/usrep250616/
Høyesterett. (1997, November 28). HR-1997-75-B – Rt-1997-1821. Hentet 7. juli 2022 fra tauboll.no: http://www.tauboll.no/Rt-1997-1821.pdf
Lovdata. (1. juni 2018). Kongeriket Noregs grunnlov, § 100. Hentet 17. juli 2020 fra lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_5#%C2%A7100
Lovdata. (19. juni 2009). Lov om straff, §185. Hentet 17. juli 2020 fra lovdata.no: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§185
Andersen. (1. juli 2020). Frikjent for å ha hengt opp naziflagg. Hentet 7. juli 2022 fra nrk.no: https://www.nrk.no/sorlandet/frikjent-for-a-ha-hengt-opp-naziflagg-1.15073035
Strand, V. B., Bangstad, S.(3. desember 2021). Diskriminerende ytringer. Hentet 7. juli 2022 fra snl.no: https://snl.no/diskriminerende_ytringer
VG. (6. mai 2015). Den norske blasfemiparagrafen er historie. Hentet 17. juli 2020 fra vg.no: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xLPxQ/den-norske-blasfemiparagrafen-er-historie
Gjelder kapittel 5.1
Avisa Nordland. (8. september 2012). Hestkuk er lov, fittetryne er forbudt. Hentet Juli 17, 2020 fra an.no: https://www.an.no/nyheter/hestkuk-er-lov-fittetryne-er-forbudt/s/1-33-6227179
Lorentsen, H. M. (8. september 2012). Greit med «hestkuk», men ikke «fittetryne». Hentet Juli 17, 2020 fra nrk.no: https://www.nrk.no/nordland/dette-far-du-bot-for-a-si-1.8314842
Ommundsen, M. (21. august 2010). Kalte politibetjent “purk” – ble bøtelagt. Hentet Juli 17, 2020 fra aftenposten.no: https://www.aftenposten.no/norge/i/LneGV/kalte-politibetjent-laquopurkraquo-ndash-ble-boetelagt