Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
Det finnes altså forskjeller, så hva med oppfølgingsspørsmålet hvordan forholder vi oss til disse forskjellene? Når vi kikker rundt oss i samfunnet ser vi ting gjennom et slags filter. Vi tolker inntrykk og hendelser ut ifra det vi har lært, erfart, tror på og ikke minst forventer å se. Her dukker det opp noen nyttig faguttrykk, antonymene etnosentrisme og kulturrelativisme.
Med etnosentriske briller opphøyer man sin egen kultur til noe slags universelt gyldig, et mål for andre å leve opp til og noe å ta etter. Med dette utgangspunktet sammenligner man kulturene rundt oss med vår egen. Resultatet blir ikke alle verdens. Siden ingen kultur er helt lik vår egen, vil de andre rangeres som avvikende og mindre verdt. I holdningen ligger det sånn sett for noen en innebygd tanke om at assimilasjon kan bringe personer fra andre kulturer opp på likefot med oss, kulturelt sett. I en etnosentrisk tilstand har man gjerne liten grunn til å lære om og prøve å forstå verdier, normer og tradisjoner i andre kulturer. Når det er noe ukjent som vi ikke helt kan forklare eller noe annerledes vi ikke forstår kan vi lett blir usikre og usikkerheten kan bli til skepsis og frykt. Etnosentrismen kan på denne måten bane vei for fremmedfrykt og rasisme.
Amish er et protestantisk kirkesamfunn med utspring i anabaptistgrupper i Sveits etter reformasjonen (1500-tallet). De første utvandret til Amerika på 1700-tallet. Medlemmene har et veldig konservativt syn på bibeltekstene og skal leve i tråd med reglene de finner der. Konsekvensen av dette er blant annet at de er pasifister og går på egne skoler. I deres verdisyn er ekteskapet kun for mann og kvinne. (Hultgreen, 2004). De har også et annet syn på teknologi enn vi kanskje er vant til. De er ikke teknologimotstandere av prinsipp, men har et slags føre var-prinsipp. Donald Kraybill, professor ved Elizabethtown College og medforfatter av boka ‘The Amish’, setter ord på dette: "They're more cautious — more suspicious — wondering is this going to be helpful or is it going to be detrimental? Is it going to bolster our life together, as a community, or is it going to somehow tear it down?" (Brady, 2013). Peppysis, 'January Plowing'. CC BY-NC-ND 2.0.
Land Diver. 'Between April and June men on South Pentecost Island, Republic of Vanuatu, South Pacific, dive from 30-meter towers with liana vines strapped to their ankles to bolster the next yam harvest'. David Stanley, 'Land Diver'. CC BY 2.0.
Kumbh mela er en hinduistisk festival. Den feires med religiøse markeringer ved fire hellige elver. Gjennom en 12-årsperiode gjennomføres pilegrimsreiser til hvert sted. Astrologiske beregninger av posisjonen til sola, månen og Jupiter bestemmer hvor og når feiringen avholdes. Etter 12 hele sykluser markeres høytiden med en spesielt stor markering (Britannica, 2019). Bildet er tatt under den forrige slike feiring, maha kumbh mela (2013), i byen Alllahabad (eller Prayagraj) ved elva Ganges i India (Maha = stor). Pilegrimene bader i de hellige elvene for å vaske vekk synder og oppnå frelse. I løpet av to måneder var det antatt at 100 millioner (!) pilegrimer ville besøke byen (Butler, 2013). AlGraChe, 'Maha Kumbh Mela (Mauni Amawasya) - Allahabad' (februar 2013). CC BY-NC-ND 2.0.
Amish er et protestantisk kirkesamfunn med utspring i anabaptistgrupper i Sveits etter reformasjonen (1500-tallet). De første utvandret til Amerika på 1700-tallet. Medlemmene har et veldig konservativt syn på bibeltekstene og skal leve i tråd med reglene de finner der. Konsekvensen av dette er blant annet at de er pasifister og går på egne skoler. I deres verdisyn er ekteskapet kun for mann og kvinne. (Hultgreen, 2004). De har også et annet syn på teknologi enn vi kanskje er vant til. De er ikke teknologimotstandere av prinsipp, men har et slags føre var-prinsipp. Donald Kraybill, professor ved Elizabethtown College og medforfatter av boka ‘The Amish’, setter ord på dette: "They're more cautious — more suspicious — wondering is this going to be helpful or is it going to be detrimental? Is it going to bolster our life together, as a community, or is it going to somehow tear it down?" (Brady, 2013). Peppysis, 'January Plowing'. CC BY-NC-ND 2.0.
Al-Haram-moskeen i Mekka, Saudi-Arabia. Pilegrimsreisen til Mekka er en av de fem søylene i islam. Stedet har en helt spesiell betydning for muslimer av flere grunner. Profeten Muhammed ble født her i 579 (e. Kr.) og det var her han mottok de første åpenbaringene fra Allah. Disse er nedskrevet i muslimenes hellige bok, Koranen. Bildet viser muslimer i bønn ved solnedgang 15. januar 2015, to dager før pilegrimsfeiringen begynte (BBC, 2020). Menj,'Masjidul Haraam, Makkah'. CC BY-ND 2.0.
Ku i gata (India, 2011). Kyr har en spesiell status i hinduismen og de er forbudt å slakte i de fleste indiske delstater. Logikken virker i utgangspunktet ganske enkel: Den gir melk til mennesket slik som en mor gir melk til barnet sitt. Da bør man vel få rusle gatelangs i fred? Avføringa har historisk også vært en viktig energikilde og til og med urinen har gjort sin nytte, brukt som desinfisering (Jacobsen, 2019). Magalie L'Abbé. CC BY-NC 2.0.
Padaungfolket er kjent for å plassere messingringer rundt halsen på sine kvinner. Etter 1962 ble flere etniske grupper drevet på flukt av myndighetene i Myanmar og på slutten av 1980-tallet greide noen hundre av pandaungfolket og komme seg over til Thailand. Der har de siden møtt andre former for fangenskap, undertrykkelse og ydmykelse. Noen hevder skikken med ringene gjaldt å gjøre kvinnene mindre attraktive for å unngå at de ble kidnappet av andre stammer. Andre hevder at det tvert imot har med skjønnhet å gjøre. Som en pandaungkvinne uttrykker det: «It’s part of our Kayan tradition, our cultural identity as dragon people. We consider it beautiful”. Fortsatt holdes pandaungkvinnene med messingringer innesperret i leire i grenseområdet som turistattraksjoner. I 2005 ga FN de status som kvoteflyktninger, etter avtale med blant annet New Zealand, men myndighetene nektet å gi de utreisetillatelse (Theureur, 2014). Brian Jeffery Beggerly. CC BY 2.0.
Skikken med å plassere et nåletre i stua et par uker på vinteren er relativt ny i Norge, hvertfall historisk sett. I starten, på begynnelsen på 1800 - tallet, var dette noe overklassen i byene holdt på med. Etter hvert spredte den seg utover på bygdene og da var det storgårdene den kom først fram til. Først ved århundreskiftet var juletreet et ganske vanlig syn i hjem over hele landet. I kirkene dukket ikke treet opp før i mellomkrigstida. Før man begynte å hente hele trær inn i huset var det vanlig å bare bruke kvister. Grønnfargen var ment å symbolisere håp om fruktbarhet og i tillegg skulle de beskytte mot onde ånder. I følge Håkon Andersen, kunsthistoriker og spesialist på juletradisjoner ved Kunstindustrimuseet i Trondheim, var presteskapet "kritisk til denne skikken". Tradisjonen med å ha juletre ute er faktisk yngre enn den med å ha det inne. I Trondheim for eksempel, stod det første juletreet ferdig pyntet på Torvet i 1920. Før man begynte å henge plastikkting på grenene var det vanlig å dekorere det med noe man kunne spise etter at det hadde hengt der en stund: Epler, rosiner tredd inn på en tråd og annen frukt ble brukt som pynt og sjette juledag var det vanlig å "høste treet", det vil si å spise det som hadde hengt der (Myrenget, 2016). Aurora (3) liker å pynte til jul. Her er hun i gang i 2016. Mons Mjelde Sæther. Alle rettigheter forbeholdt.
Med kulturrelativistiske briller faller behovet for å sammenligne kulturer bort. Det blir uinteressant å rangere de i forhold til hverandre rett og slett fordi de er forskjellige. Det gir ingen mening å sammenligne epler med pærer fordi vi vet de smaker forskjellig, men av og til vil vi ha ei pære og av og til vil vi ha et eple. Noen har penger til både bil og båt, men fåtallet går rundt og vurderer om de skal kjøpe bil eller båt. De har forskjellig bruksområde og kan ikke erstatte hverandre. Når behovet for å sammenligne eller rangere er borte blir det mer rom til å prøve å forstå det som er annerledes. En kulturrelativistisk tilstand motiverer ofte til å sette seg inn i andres verdier, normer og tradisjoner for å forstå hvordan de henger sammen og gir mening. En slik tilnærming gjør det også naturlig å reflektere mer over sin egen kultur, men målet er ikke å finne ut hvilken kultur som er best eller riktigst. Målet er heller å forstå mer. Når det ikke er en konkurranse om å være den beste kulturen er det heller ingen konkurrent å frykte.
Kunnskap om og kjennskap til kan være med på å ufarliggjøre. Hvis vi kjenner til årsaken til å ta en granbusk inn i huset noen uker i desember og «pynte» den med ting som er laget av treåringer med skikkelig dårlig finmotorikk, så gir det kanskje mening? Hvis vi vet at en del her i landet kan være tilbakeholdne og stille i begynnelsen, men at de ofte kvikner til bare man blir bedre kjent med dem, så er det kanskje lettere å ta kontakt? Hvis man vet hvorfor noen går med et religiøst symbol eller plagg så blir vi kanskje mer opptatt av personen og ikke hva de har på seg? Sånn sett kan disse brillene vise veien bort fra fremmedfrykt og rasisme.
Hvis man likevel følger et slik kulturrelativistisk prinsipp helt ut i grøfta så blir det også feil. Sosialantropologer og andre som studere mennesker og samfunn må riktignok basere sin forskning på en metodisk kulturrelativisme i feltarbeidet de gjør. Denne har ikke til hensikt å dømme eller å endre, men å beskrive og analysere. En moralsk kulturrelativisme derimot tar et tydelig standpunkt. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er brudd på menneskerettighetene. Undertrykkelse av kvinner og homofile likeså. Man kan ikke bryte med slike grunnleggende rettigheter og gjemme seg bak at «det er slik i vår kultur». Å forstå noe er ikke det samme som å godta noe. Man kan studere og sette seg inn i historien og forstå hvor slike skadelig skikker har sitt opphav og hvordan de har utviklet seg, men vi må kjempe imot dem og aldri akseptere at de finnes noe sted.
BBC. (27. juli 2020). What is the Hajj pilgrimage? Hentet 12. august, 2020 fra bbc.co.uk: https://www.bbc.co.uk/newsround/ 24566691
Brady, J. (2. september 2013). Amish Community Not Anti-Technology, Just More Thoughtful. Hentet 12. august 2020 fra npr.org: https://www.npr.org/sections/ alltechconsidered/2013/09/02/217287028/ amish-community-not-anti-technology-just-more-thoughful?t=1597234584188
Britannica, T. E. (15. juli 2019). Kumbh Mela. Hentet 12. august 2020 fra Encyclopædia Britannica: https://www.britannica.com/topic/Kumbh-Mela
Butler, S. (16. januar 2013). India hosts the world’s biggest gathering. Hentet 12. august 2020 fra bbc.com: http://www.bbc.com/travel/story/20130116-india-hosts-the-worlds-biggest-gathering
Jacobsen, K. A. (30. oktober 2019). Hellig ku. Hentet 12. august, 2020 fra snl.no: https://snl.no/hellig_ku
Myrenget, E. (23. desember 2016). Juletreet – overtro og tradisjon. Hentet 22. august 22 2020 fra universitetsavisa.no: https://www.universitetsavisa.no/1991/ juletreet-overtro-og-tradisjon/155454
Theureur, J. (desember 2014). Trapped in Their Own Rings: Padaung Women and Their Fight for Traditional Freedom. International Journal of Gender and Women’s Studies(4), ss. 51 – 67. Hentet 12. august 2020 fra http://ijgws.com/journals/ijgws/ Vol_2_No_4_December_2014/3.pdf
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com