Makt
I øktene som kommer skal vi nå flytte fokuset ned fra globale maktforhold til å se nærmere på makt i Norge. Vi skal etter hvert ta for oss oppgavefordelingen mellom de to viktigste styringsorganene i Norge, Stortinget og Regjeringen, og hvordan makt er fordelt dem imellom. Før vi kommer dit skal vi bli bedre kjent med de politiske partiene på Stortinget og ideologiene som de baserer sine standpunkter og prinsipper på.
SNL definerer en ideologi som «idésystem, grunnsyn eller samfunnssyn» (Skirbekk, 2018). Ifølge statsviter Bernt Hagtvet er det tre ting som kjennetegner en politisk ideologi (Hagtvet, 2004).
1: Den fortolker verden rundt oss
2: Den beskriver hvordan vi ønsker oss at samfunnet rundt oss skal være
3: Den forklarer hva som skal til for å nå disse målene
Wikipedias oversikt over politiske ideologier er nærmest endeløs, og selv om man kan drukne i et hav av nyanser av slike «samfunnssyn» skal vi ta utgangspunkt i kun tre av de: Sosialismen, liberalismen og konservatismen.
Individuell oppgave 2
Politiske ideologier
- 1: Ta en kikk på NDLAs animasjon om ideologier og sett deg inn hva de ulike ideologiske retningene går ut på. Det kan være en ide å liste opp i notatene dine de begrepene som brukes. De er ikke akkurat selvforklarende alle sammen, men etter hvert som vi bruker de i diskusjonene våre framover er jeg sikker på at de vil gi mer mening.
- 2: Forsøk etterpå å knytte riktige stikkord til riktig ideologisk retning i oppgaven under (Interaktiv oppgave om ideologier). Merk at oppgaven er bygd på animasjonen du nettopp så og de koblingene og formuleringene som ble brukt der.
Interaktiv oppgave om ideologier
Ideologier
Individuell oppgave 3
Vi har ingen plikt til å stemme, men det er en rett. Kan hende du ikke er gammel nok til å stemme ved kommunevalget i 2023. I 2025 derimot, når det er stortingsvalg igjen, da kan du delta. Hvilket parti ville fått din stemme hvis det var stortingsvalg i dag? Det finnes mange valgomater der ute, som kanskje kan hjelpe deg å bli litt mer klar over hvor du står, politisk sett. Nå tenkte jeg vi skulle sette av litt tid, slik at du kunne få testet ut en eller flere av de. Velg fra lista under eller finn fram til en annen du vil bruke.
NRK P2 har i en programserie latt Bernt Hagtvet fortelle mer detaljert om ulike ideologier. I 15 minutters episoder forteller han om hva som kjennetegner for eksempel konservatismen, sosialismen og liberalismen. Dette er ganske teoretisk og tungt stoff som i utgangspunktet nok ikke er ment for VG1/2-nivå, men hvis du er motivert for det, kan Hagtvets framstillinger være verdt å bruke tid på. Fint å ha på øret når du støvsuger stua eller tar oppvasken? Du blir ikke dummere og så får du det rent og pent;)
Samarbeidsoppgave 4
I makkerpar.
Vi skal runde av arbeidet med politiske partier med en fisketur og ei siste samarbeidsoppgave. Hvor godt kjenner dere nå til hva de politiske partiene står for?
På 80-tallet skrev Torstein Bjaaland og Per Paaske Guldbrandsen ei lærebok i samfunnsfag der de tok utgangspunkt i en tenkt fisketur for å hjelpe eleven til å forstå forskjellene på politiske partier litt bedre. Fisketuren hadde fem deltakere, og de fisket totalt 25 kg fisk. Hvordan ville de politiske partiene ha fordelt denne fangsten hvis de fikk bestemme? I forbindelse med med et lokalvalg for noen år siden fant en norsk avis fram igjen denne oppgaven og kontaktet de ulike partiene for å finne “fasiten”. Nå skal vi prøve og her har du deltakerne. Klikk på bildet for å begynne på oppgava.
Illustrasjon: Hanne Sigbjørnsen / Tegnehanne (C).
Interaktiv oppgave om partiledere og valgresultater
Er du god på partiledere og valgresultater? Her kan du klikke for å vise deg selv at du har dette under kontroll, eller for å øve deg litt mer. Lykke til;)
Ok. Nå vet vi litt mer om partiene og hvor de kommer fra. Hvor vil de hen? Jo, de søker å påvirke samfunnet gjennom makten som det å være representert på Stortinget og å sitte i regjering gir dem. I noen av sitatene vi så på helt i starten av dette temaet vurderte vi nettopp hvem som har makt her i landet. Ble du enig med makkeren din? Nevnte du stortinget eller kanskje statsministeren? Det er umulig å gi et helt presist svar på spørsmålet «Hvem har mest makt», til det er begrepet altfor stort og innholdsrikt. Likevel er det mange som har prøvd å peke på hvor makten befinner seg. Stortinget og regjeringen er utvilsomt institusjoner med stor makt.
Vi skal i timene som kommer jobbe mot tre hovedmål og forhåpentligvis bli så godt kjent med disse sentrale styringsorganene at vi kan …
- 1: beskrive de og hvordan de fungerer i forhold til hverandre
- 2: reflektere over mulighetene vi har til å påvirke beslutningstakerne
- 3: sammenlikne vårt politiske system med systemer i andre land og hvordan disse ivaretar grunnleggende menneskerettigheter
Stortingssalen. Foto: Stortinget (CC BY-ND 2.0).
Interaktiv oppgave om sentrale styringsorganer
Sentrale styringsorganer
Her har jeg lagt til ei flervalgsoppgave du kan bruke til å teste om du har tilegnet deg relevant faktakunnskap om de sentrale styringorganene, Storting og Regjering (og litt om valgordninger;). Når du kommer til noe du er usikker på så foreslår jeg at du forsøker å lete opp informasjonen, i stedet for å klikke vilt og tippe. Men ikke for det, du bestemmer…
Individuell oppgave 4
Om maktforholdet mellom de sentrale styringsorganene.
Se filmen om grunnloven, Stortinget og Regjeringen. Og makt. Og seriøst, til og med jeg skjønner at dette er litt voldsomme greier. En time og et kvarter med at to typer i en park drodler om slikt, er i overkant. Men bruk det for det du syns det er verdt. Du vil kunne leve et godt liv også om du ikke setter av ei økt til dette hjemme, men kanskje er du litt ekstra interessert i den historiske utviklinga fra 1814, som jo faktisk har skapt det systemet og den maktfordelinga vi har i dag? Kanskje tenker du at et slik tilbakeblikk på historiens gang kan være nyttig? At detaljer og faktakunnskap kan være slitsomt å forholde seg til, men også grunnleggende for å forstå sammenhenger og utviklingstrekk i dag?
Sluttproduktet er notatene du tar underveis. Finn fram kladdeboka eller tastaturet! Værsågod;)
Samarbeidsoppgave 5
I makkerpar.
- 1: Hva slags makt har regjeringen?
- 2: Hva slags makt har Stortinget?
- 3: Hvem har mest makt av Storting og Regjering?
Husk å ta vare på kildene dere bruker.
Sluttproduktet er en digital plakat/framstilling med svar på oppgave 1-3 (la ork og kreativitet bestemme hva som er riktig for dere). Sett dere etterpå sammen med et annet makkerpar i nærheten og del plakaten/framstillingen. Lag til slutt en ålreit diskusjon ut av oppgave 3. Det vil bli anledning til å dele tanker og refleksjoner i felles klasse til slutt.
Interaktiv oppgave om statsministre etter krigen
Dette er ikke ei oppgave som er spesielt relevant (=ikke i det hele tatt!) til eksamen, men er du god på statsministere etter krigen også? Eller kanskje du ønsker å bli det? Klikk her og test😉
Før vi går videre til å studere hvordan vi kan påvirke beslutningstakerne i Norge skal vi ta et skritt tilbake og se på hva forskere har ment om makt. I Norge har det vært gjennomført to store forskningsprosjekter om temaet. Det første, kalt «Maktutredningen» ble avsluttet i 1982 og det andre, kalt «Makt- og demokratiutredningen» i 2003. I en pressemelding sendt ut fra Statsministerens kontor, angående utredningens sluttrapporten fra 1982 er trekkes det fram flere funn (Statsministerens kontor, 1982). Blant annet peker de på at …
- a) «embetsverkets ressurser har vokst betydelig sterkere enn kapasitetsutvidelsen i folkevalgte organer»
- b) «skillet mellom politikk og administrasjon synes mer og mer uklart»
- c) «det er tette koblinger mellom foretakenes organisasjon og forvaltningen»
- d) «[arbeidslivs-]organisasjonenes gjennomslagskraft er jevnt over stor (…)»
For en 16-åring er vel 1982 som eldre historie å regne. Det kunne kanskje like gjerne stått «Vikingtida». Poenget med et tilbakeblikk på rapporten er heller ikke årstallet, men å skaffe oss et sammenligningsgrunnlag når vi ser rundt oss etter makt i dagens samfunn. Endringer, likheter og kontraster til det som var før kan gjøre det lettere å se trekk i dag tydeligere.
Hva er det så punktene i pressemeldinga egentlig sier? Vel, punkt a forteller oss indirekte at byråkratene, det vil si de fast ansatte i departementer og direktorater, hadde fått økt innflytelse og makt på bekostning av politikerne som var valgt av folket. Punkt b bygger videre på dette.
Forskerne pekte på at politikerne i økende grad hadde begynt å vedta «rammelover» og «fullmaktslover» og at de bevilget «sekkeposter» og «rammebevilgninger» over statsbudsjettet (Hernes, Johan, & Alstadheim, s. 77). Dette forklares som en konsekvens av stadig mer komplekse saksforhold og krav til detaljkunnskap innen ulike saksfelt (s. 64 og 77). Slike utvidede, generelle rammer fører naturlig nok til at de som er satt til å administrere lover og utbetale penger også sitter igjen med en hel del skjønnsmakt og innflytelse. På den måten hevdet rapporten at skillet mellom rollen til folkevalgte politikere og fast ansatte byråkrater viskes ut.
Punkt c og d henger sammen med hverandre. Et av maktutredningens mest omtalte poeng handlet om det som ble kalt den segmenterte stat: Rapporten stilte spørsmålstegn ved konsekvensene av at statens myndighet, slik de så det, ble «sektorisert» eller delt opp. Et eksempel som ble trukket fram var koblingen mellom Landbruksdepartementet (i Regjeringen), Landbrukskomitéen (på Stortinget) og landbruksorganisasjonene (med bønder som medlemmer). Forskerne gikk så langt at de kalte departementene for «interessegrupper for de mål de er satt til å ivareta» (Hernes, Johan, & Alstadheim, s. 5). En organisasjonsform eller kultur der næringsinteresser ender opp i kompaniskap med en hybrid form av lovgivende og utøvende myndigheter går ikke lett sammen med demokratiske verdier og prinsipper om maktfordeling.
Kåre Willoch
Representerte Høyre på Stortinget fra 1957 til 1989. Makt?
Kåre Willoch (1928 – 2021) på Høyres landsmøte (2017). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (CC BY-NC 2.0).
Makt? Kåre Willoch var stortingsrepresentant for Høyre fra 1958 til 1989. Kåre Willoch (1928 – 2021) på Høyres landsmøte (2017). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (CC BY-NC 2.0).
Konklusjonene fra 1982 beskriver en situasjon der de folkevalgtes makt virket å være på vikende front mot et voksende byråkrati med økte ressurser, samtidig som næringslivsinteresser hadde fått stor makt gjennom uheldig tette og relativt formaliserte allianser med både lovgivende og utøvende myndighet. Etter vel 20 år var sluttrapporten fra det nye utvalget klar. Hadde noe endret seg?
Altautbyggingen var et stridstema helt fra 1968 da planene ble lagt fram. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla at arbeidet med anleggsveien kom i gang. På det meste var det over åtte hundre demonstranter der. I januar 1981 forhindret en større politistyrke ca. fem hundre demonstranter og arbeidet med veien kunne ta til. Fra demonstrasjonen i Stilla. Foto: Riksarkivet (CC0).
Noe av det mest interessante for oss, når vi studerer disse rapportene i ettertid, er kanskje hva de valgte å fokusere på. Og ikke minst, det de ikke beskriver. Hva ville du studert og forsket på hvis du ble bedt om å finne ut hvor og hos hvem makten lå? Utvalget som avsluttet sitt arbeid i 2003 ble ledet av Øyvind Østerud. Sluttrapporten de leverte har noen felles treffpunkter med den forrige utredningen. De ser blant annet begge nærmere på organisasjoners og mediers rolle. Likevel er den siste rapporten tydelig nærmere vår tid ved at den tar for seg for eksempel «Kjønnsmakt i likestillingslandet», «Et etnisk delt arbeidsmarked», «Språkmakt» og «IKT-revolusjonen» (Østerud, Engelstad, Meyer, Selle, & Skjeie, 2003, s. 7).
Østerud retter ikke samme søkelys og bekymring mot byråkratiets vekst og makt som den forrige rapporten, men løfter i stedet fram domstolene som en stadig viktigere maktfaktor. I rapporten beskriver de hvordan det på 90-tallet utviklet seg et rettighetsfokus i lovverket, der retten til ulike velferd-, utdanning-, og helsetjenester ble vedtatt og mange av dem delegert ned til kommunalt nivå. Konsekvensen av dette er ifølge utvalget at «[k]onflikter med (…) rettighetskrevere (…) i større grad [er] flyttet fra politiske til rettslige rom» (s. 31). De hevdet vi tilnærmet oss amerikanske tilstand der «[r]ettsvesenet overtar for det politiske systemet i interessekampen både for enkeltindivider og grupper» (s. 32).
En parallell utvikling utvalget pekte på var at stadig flere overnasjonale avtaler ble gjort gjeldende i norsk lov. Eksempler på dette er den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og ulike EU-direktiver innført via EØS-avtalen. Strid om disse avtalene blir også avgjort av domstolene, men da er det opp til overnasjonale domsmyndigheter som EU-domstolen (EFTA-domstolen for Norges del) og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) å ha siste ord. Også denne utviklingen bruker utvalget til å peke på at «norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten – Stortinget – svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til» (s. 32). Det bør være interessant for oss som skal «studere hvordan maktutøvelse påvirker oss og samfunnet» å se hvordan to maktutredninger med 20 års mellomrom begge peker på en svekkelse av folkevalgt makt og innflytelse. Er disse funnene overraskende?
The EU-Buildings
Strasbourg
EU-parlamentet flytter jevnlig mellom tre steder: Strasbourg i Frankrike, Brussel i Belgia og i Luxembourg. Her er parlamentsbygningen fra Strasbourg som blir brukt snaut 50 dager i året. Stephen Colebourn, The EU buildings (CC BY-ND 2.0).
EU-parlamentet flytter jevnlig mellom tre steder: Strasbourg i Frankrike, Brussel i Belgia og i Luxembourg. Her er parlamentsbygningen fra Strasbourg som blir brukt snaut 50 dager i året. The EU buildings, Stephen Colebourn (CC BY-ND 2.0).
Storting og Regjering kalles altså de sentrale styringsorganene, men det er flere nivåer av myndighet i vårt system. Fylkene utgjør et nivå og kommunene et annet. I tillegg har samene sitt eget rådgivende organ, Sametinget. Vi skal nå se nærmere på to av de lokale styringsorganene, kommunestyret og sametinget. Først tar vi turen til Karasjok.
Sametinget ligger i Karasjok og ble åpnet av Kong Olav i 1989. Universitetet i Oslo gir på sitt nettsted Norgeshistorie.no en kort beskrivelse av bakgrunnen for at samene fikk sin egen valgte forsamling. Dokumentarserien Samenes tid, gir et mer utfyllende blikk på samenes historie, og tar blant annet for seg hendelser gjennom 1900-tallet som stadig økte presset mot styresmaktene til å gi dem en tydeligere stemme. Hvis du går inn på avspilleren til svensk TV her vil du få høre mer om hvordan dette foregikk. Klippet jeg vil du skal se er i episode 3, etter 47.40. Det varer omtrent i 10 minutter.
Sámediggi/Sametinget. Foto: Dennis Caviglia (CC BY 2.0).
Individuell oppgave 5
Om kommunen.
- a) Finn ut hvilke partier som er representert i kommunestyret i din hjemkommune og hvor mange de er representert med (i kommunestyret).
- b) Finn navn og bilder av et par av representantene.
- c) Hva heter ordføreren og hvilket parti representerer hen?
- d) Formannskapet i en kommune består av ca ¼ av representantene i kommunestyret. Les denne artikkelen fra snl.no og resonner deg fram til et svar på følgende: Hvor mange representanter sitter i formannskapet i din kommune og hvilke partier vil du anta at de representerer?
Sluttproduktet er en 1-sides digital framstilling av det du har funnet. Del denne med noen i klassa som kommer fra en annen kommune. Ingenting skal leveres inn og sluttproduktet vil ikke bli formelt vurdert med karakter.
Og om du skulle få tid og lurer veldig på det med kommuneparlamentarisme:
- Hva skiller formannskapsmodellen, som Gjøvik styres etter, og den parlamentariske modellen som blant annet Oslo styres etter? Sluttprodukt: Ta kontakt med Arne for en prat om oppgaven.
Samarbeidsoppgave 6
I makkerpar.
Hva slags makt har egentlig kommunestyret? Ta utgangspunkt i noen eller alle kildene under for å finne svar på dette. Jo flere kilder dere rekker å ta stilling til, jo mer nyansert vil svaret deres på spørsmålet kunne bli. Kildene er lagt i ikonene til venstre for hvert punkt i lista under.
- 1: Stortinget har på sine nettsider lagt ut en beskrivelse av de ulike maktnivåene i Norge og litt om hvordan ansvaret er fordelt mellom dem.
- 2: Kommunesektorens organisasjon (KS) har laget en kort animasjonsfilm for å forklare kommunens oppgaver.
- 3: Leder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad, har skrevet en kronikk som ble publisert i Dagsavisen 10.6.2017.
- 4: NRK laget før valget i 2015 en animasjonsfilm for å forklare kommunenes rolle i samfunnet og hvordan de påvirker folks hverdag.
- 5: En forskningsrapport fra 2014 analyserer makt i kommunestyrene i tidligere Nord-Trøndelag fylke og Hordaland fylke. Den er omfattende, men se om du ikke kan ha utbytte av å lese kapittel 10, «Oppsummering og konklusjoner», helt eller delvis, for eksempel side 63 til 66.
- 6: Tidligere leder for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, blir her intervjuet i programmet Dagsnytt 18 31.3.2015. Hun snakker om kommunalt selvstyre og makt.
- 7: I den digitale utgaven av Kommunal Rapport ble det 14.10.2015 publisert et debattinnlegg av Fredrik Rivenes der han forteller om behovet for å bedre forholdet mellom politikere og administrasjonen i norske kommuner.
- 8: Forskere ved Norges arktiske universitet (UiT) har siden 2010 publisert flere rapporter som omhandler makt i kommunesektoren. I denne artikkelen forteller en professor og en forsker om hva de har funnet ut om kommunedirektørens rolle (tidligere ble rollen kalt “rådmann”).
Sluttproduktet er diskusjonene dere har dere imellom, mens dere jobber med kildene, og notatene dere tar underveis. Det vil bli anledning til å reflektere og dele synspunkter i felles klasse etterpå.
Om organiseringen av Gjøvik kommune
Politisk ledelse og utvalgsstruktur i Gjøvik kommune. Dette er verv som fylles av valgte representanter.
Organisasjonskart over administrasjonen i Gjøvik kommune. Dette er stillinger besatt av fast ansatte arbeidstakere (og ikke valgte politikere).
Interaktiv oppgave om Gjøvik kommune og lokalpolitikk
Jeg regner med du har skikkelig lyst til å teste kunnskapen din om Gjøvik kommune og lokalpolitikk i regionen! Endelig;) Kjør på…
Nå har vi satt oss inn i ulike styringsnivåer i Norge og hva slags makt som befinner seg der. De demokratiske prinsippene som landet vårt er bygd på tar likevel utgangspunkt i at det er folket som skal styre. La oss ta en kikk på hvordan folk, det vil si du og jeg, kan påvirke beslutningstakerne.
Individuell oppgave 6
Om å påvirke.
- a) Hvordan forsøkte man å påvirke myndighetene i forbindelse med Alta-saken på 70- og 80-tallet? Dere har sett et filmklipp fra svensk TV (episode 3, 47.40 – 60 min) om dette for litt siden. Se det på nytt (hvis det trengs), men forsøk også å finne andre kilder som forteller om hvordan de gikk fram. Sett sammen bilder digitalt som kan illustrere det du finner ut. Del dokumentet/fila med to andre i klassa. Husk å ta med kilder til bildene.
- b) Kjenner du til andre aksjoner som har vært gjennomført, her på Gjøvik eller andre steder i landet, for å påvirke beslutningstakere i kommunestyresalen eller på Stortinget? Ta var på evt. kilder du bruker for å eksemplifisere. Lagre dette i notatene dine.
- c) Din hjertesak: Velg deg ut en sak du brenner for og beskriv hvordan du ville gått frem for å få gjennomslag for den.
Sluttproduktet er notatene dine + et kort innlegg i makkergruppa di etterpå, der du beskriver og begrunner din strategi. Det blir også anledning til å dele refleksjoner i felles klasse til slutt.
Referanser
Hagtvet, B. (2004). Hva er ideologi? (K. Sibbern, Intervjuer) NRK. Hentet Mars 22, 2020 fra https://www.nrk.no/video/69898
Hernes, G., Johan, O. P., & Alstadheim, H. (1981). NOU 1983: 3, Maktutredningen. Bergen: Universitetsforlaget. Hentet Februar 27, 2020 fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032248203?page=0
Kirkenes, L. M. (2018, Mars 31). Monstermast-motstanderen. Hentet August 13, 2020 fra frifagbevegelse.no: https://frifagbevegelse.no/forside/ monstermastmotstanderen-6.183.529845.024ad18ea6
Skirbekk, S. (2018, Juli 5). Ideologi. Hentet Mars 22, 2020 fra Store norske leksikon: https://snl.no/ideologi
Statsministerens kontor. (1982). Pressemelding, Sluttrapport fra Maktutredningen. Oslo: Statsministerens kontor. Hentet Februar 27, 2020 fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ smk/vedlegg/tidligere-pressemeldinger/1982/sluttrapport_fra_ maktutredningen.pdf
Østerud, Ø., Engelstad, F., Meyer, S., Selle, P., & Skjeie, H. (2003). NOU 2003: 19, Makt og Demokrati. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. Hentet Februar 28, 2020 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-019/id118893/