Metode og kildebruk

Utgangspunktet for prosjektet var lokale initiativtakere i Mosjøen som ønsket bedre vei oppover Øyfjellet og en forbindelse til Hundåla, ei lita fjordbygd med kun fergeforbindelse til Mosjøen (Eolus, u.d.). Den lokale gruppen bestemte seg for å gå videre med planene om en vindkraftpark fordi det kunne få realisert målet om bedre infrastruktur i området (ibid). I 2011 undertegner Øyfjellet vindpark en samarbeidsavtale med det svenske selskapet Eolus Vind om videreutviklingen utbyggingsplanene (ibid).

Vindparken vil gjøre kraftforsyningen i området mer robust og stabil. Tidligere brudd på ledninger har vist hvor sårbart dette kan være (s49).

Det anslås at Vefsn kommune vil motta 15-25 millioner kroner årlig i eiendomsskatt fra vindparken (s49). I følge Øyfjellet Wind, som nå leder prosjektet på vegne av eiere og investorer, beløper årlige forventede kommunale inntekter seg totalt til ca 35 millioner kroner (Øyfjellet Wind AS, u.d.). Deres prognoser tilsier også at drifta av anlegget vil skape 15 lokale heltidsarbeidsplasser (ibid).

Veiene opp til og i fjellet, som er etablert i forbindelse med anleggsdrifta, åpner opp for bruk og ferdsel et område som har vært lite tilgjengelig (s50).

Om det på et senere tidspunkt skulle bli igangsatt veibygging til Hundåla, kan man spare 13 millioner kroner i året ved at tilskuddet til ferga bortfaller (s50).

Anleggsarbeidene mens utbygginga pågår vil ikke ha «vesentlige konsekvenser for landskapet» (s55).

-Vindparken vil ligge på et fjellplatå som gjør at møllene i liten grad vil være synlige fra der det er bebyggelse (s56).

Utbyggingen vil påvirke økosystemer akkurat der det bygges, men plante- og dyrelivet er såpass robust at det i all hovedsak vil kunne fungere som før i områdene rundt for eksempel veier og vindmøller (s69). Disse kan også plasseres utenfor artsrike vegetasjonsområder eller områder med sårbare dyre og fuglearter, om slike er registrert eller blir oppdaget (s73).

«[E]ffektene av vindkraft på reindrift er per i dag usikre» og foreløpig er det ingen i Skandinavia som har sluttet med reindrift på grunn av vindkraftutbygging. «Vindparkene har heller ikke ført til betydelig ekstraarbeid eller omlegging av driften for reindriftutøverne (s74).

Mens utbyggingen foregår vil anlegget bli stengt for reindrift, men samtidig er området der vindparken er planlagt vurdert til kun å ha «lav verdi» for reindrift (s75).

Anlegget er større enn andre vindkraftanlegg i Skandinavia og for å sikre at det kan tilpasses reindrifta foreslår Eolus at det mens utbygginga pågår «etableres en møteplass der anleggsledelsen og reindrifta møtes jevnlig for om mulig unngå brukskollisjoner» (s75). De ser blant annet for seg at man kan midlertidig stoppe anleggsarbeid (også i driftsfasen, når kraftproduksjonen har startet) hvis det skulle befinne seg mye rein i området og at de kan hjelpe til med frakt av rein ut til beiteområder (s75 – 76).

Når anlegget er i drift (fra høsten 2022) ser Eolus for seg å stenge deler av vegnettet for offentlig bruk for å skåne reindrifta (s76).

Reiseliv og turisme er en meget viktig næring i regionen, men vindkraftområdet i seg selv har liten verdi for reiseliv og turisme i området (s77).

Vindparken har ingen forurensningskilder (s 77).

Hanne Dyveke Søttar representerer FrP på Stortinget og er født og oppvokst i Mosjøen og har gått turer i området. I en stortingsdebatt 25. mai 2021 uttalte hun at utbyggingsområdet befinner seg på snaufjellet og at det aldri har vært rein der

Regjeringen Solberg, gjennom Olje- og energidepartementet uttalte i 2016 at «vil gi et betydelig bidrag til den norske fornybarsatsingen, samtidig som det bidrar med arbeidsplasser og næringsaktivitet i regionen knyttet til bygging og drift» (Olje- og energidepartementet, 2016). De understreket i samme pressemelding også at konsesjonen var gitt på det vilkår at reinnæringa sikres «tilgang til de viktige vinterbeitene nordvest for vindkraftverket».

Høsten 2022 skal det stå ferdig i alt 72 vindmøller på Øyfjellet. Disse vil tilby energi uten utslipp av CO2 tilsvarende forbruket til 75 000 husstander eller ca 162 000 personer (Øyfjellet Wind AS, u.d.). Alcoa er en hjørnesteinsbedrift i Mosjøen med over 700 ansatte (Regnskapstall.no, u.d.). Siden 60-tallet har de produsert aluminium, som er en svært kraftkrevende industri. Alcoa har inngått avtale om å kjøpe all kraft produsert på Øyfjellet de første 15 årene (Øyfjellet Wind AS). Vindparkens kapasitet tilsvarer 36% av bedriftens totale energibehov (ibid). I følge Eolus vil kraftproduksjonen redusere Norges årlige importbehov av grønn energi med et sted mellom 503 og 572 millioner kroner (Eolus, 2014, s. 48).

Stortinget ratifiserte Parisavtalen i 2016. Alle medlemslandene har forpliktet seg til målsetningen om å unngå en global temperaturstigning på mer enn 2 grader. Norske myndigheters målsetning, med CO2-utslipp fra 1990 som utgangspunkt, er å redusere karbonutslipp med minst 50% innen 2030 (Miljødirektoratet, u.d.). Ifølge Forskningsleder for energiomstilling i det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV, Sverre Alvik, «vil [vi globalt sett] ikke være i nærheten av å nå klimamålene uten storskala utbygging av landbasert vindkraft» (Alvik, 2019). Gjennom å vise til DNVs rapport Energy Transition Outlook fra 2018 hevder han at verden «ikke kan møte hverken et 1,5- eller 2-gradersscenario med kun energieffektivisering, karbonfangst eller fornybar energi», men at verden trenger «mye mer» av alt dette. Alvik er tydelig på Norges ansvar og rolle i utviklingen og hans konklusjon er at «det er ikke tilstrekkelig at andre skal bygge ut landbasert vind. Vi må bidra nå».