M, kap 2, Maktens ansikter – samfunnskunnskap.org

Kapittel 2: Maktens ansikter

I læreplanen står det at «eleven skal kunne vurdere hvordan maktutøvelse påvirker enkeltpersoner og samfunn». Temaet er nærmest uendelig stort og jeg har i undervisningsopplegget i ukene som kommer tatt mange valg for å avgrense det og få det inn i mer overkommelige rammer. Dere vil bli presentert for en del eksempler på maktstrukturer og maktbruk som dere skal bli bedre kjent med. Hvis vi når målet i læreplanen, vil vi være bedre i stand til å gjenkjenne ulike former for maktutøvelse rundt oss. Demokrati betyr at det er folket som styrer, men for å kunne påvirke må vi vite hvor makten og innflytelsen er. Vi er alle medborgere i det samme samfunnet. Oppdager vi at personer eller grupper faller utenfor og opplever avmakt, er det også vårt ansvar å forsøke å påvirke samfunnet og endre negative maktstrukturer til det bedre. Nå skal vi sammen forsøke å avdekke noen av maktens ansikter, i ulike sammenhenger. La oss først se på hvordan makt beskrives i teorien.

Robert A. Dahl var en amerikansk statsviter som er anerkjent for sine teorier om makt. En påstand som har blitt stående igjen etter ham er fra boka «Who Governs?» fra 1961: “A has power over B to the extent that he can get B to do something that B would not otherwise do” (Britannica, 2020). Kjenner vi igjen situasjoner i samfunnet eller i livene vår der denne beskrivelsen av makt stemmer?

Robert A. Dahl in the classroom

Teaching a political science class at Yale University

From Dahl´s family archives. Robert A. Dahl (1915 – 2014) teaching a political science class at Yale University. Photo unknown (CCO).

Slik som Dahl selv presenterte sitt syn som en kritikk av tidligere makt-teoretikere ble også hans definisjon utfordret. Den typen åpen maktbruk som Dahl beskriver, for eksempel i en avstemning i Stortinget der et lovforslag får flertall og blir vedtatt og gjort gjeldende for alle innbyggerne, tydeliggjør bare en av flere typer makt i samfunnet. Peter Bachrach og Morton S. Baratz argumenterte i en artikkel fra 1962 for en mer skjult maktutøvelse, en situasjon der noen bestemmer dagsorden som gjør at visse saker ikke når opp og fram for å bli diskutert, kalt non-decision making (Bachrach & Baratz, 1962). Et eksempel på slik skjult makt kan for eksempel være at en ansatt på en arbeidsplass er engstelig for å ta opp kritikkverdige forhold i en medarbeidersamtale, eller at innbyggerne i et lokalsamfunn ikke tør å stå fram offentlig med kritikk av en populær politiker eller en viktig bedrift. En annen variant av denne typen skjult maktutøvelse dukker også opp når beslutningsprosessen blir uoversiktlig: Hvem har møttes bak lukkede dører? Hva ble det hvisket om i korridoren utenfor etter møtet? Hvilke (nærings-) interesser har vennene til beslutningstakeren og hvor tette er båndene? Hvem bestemte sakslista og hvorfor ble sak A tatt opp før sak B? Bachrach og Baratz problematiserer på denne måten Dahls maktbegrep.

I 1974 utga den britiske sosiologen Steven Lukes boka Power: A Radical View. Her argumenterte han for et enda mer nyansert maktbegrep, en tredje dimensjon eller maktens tredje ansikt. Hvis Bachrach og Bartzs maktutøvelse var vanskelig å observere er likevel dette tredje ansiktet det som aller mest ønsker å holde seg i det skjulte. Makten Lukes fremhever beskriver hvordan A har makt til å få B til å ha en oppfatning om noe som går på tvers av den oppfatningen B ville hatt uten A sin påvirkning (min formulering). A kan på denne måten få B til å handle i A sine interesser, rett og slett fordi A har overbevist B om at dette er det hun ønsker. Selv om det egentlig ikke er i Bs interesse. Dette kan vi kanskje kjenne igjen i fra totalitære regimer der befolkningen hjernevaskes gjennom årelang propaganda til reklameannonser og politiske budskap i vårt samfunn. I et intervju med en Justin Patrick, leder i foreningen International Association for Political Science Students, knytter Lukes sin forståelse av makt til blant annet sensur, digital spor vi legger igjen, og bruken av masker under pandemien. Det tar en halvtime og er på engelsk, men kanskje du tenker det er verdt tida. Hvis du spoler fram til 15.25 og ser i 5 minutter får du med deg hans betraktninger rundt eksemplene nevnt over.

Steven Michael Lukes

Portrait of the political and social theorist Steven Michael Lukes FBA, during his visit to Birikim magazine for an interview, June 15, 2014. Photo: KorayLoker (CC BY-SA 4.0).

Statsviteren Matthew Crenson publiserte i 1971 en studie av et eksempel som har flere fellestrekk med Lukes sitt maktbegrep. Crenson hadde sett nærmere på hvorfor miljøvernlovgivningen i sammenlignbare amerikanske byer utviklet seg så forskjellig (Robinson, 2006, ss. 6-7). Gary, Indiana, utmerket seg med å være vesentlig tregere til å innføre restriksjoner på utslipp enn andre, og Crenson fant at det hadde sammenheng med posisjonen til den forurensende industrien i byen. Byens økonomi var av innbyggerne oppfattet som nærmest synonym med US Steel sin virksomhet. Bedriftens antatte motstand mot potensielle miljøtiltak var så forutsigbar og innarbeidet i befolkningen at bedriftseierne aldri trengte å gå aktivt inn i noen miljøpolitisk debatt eller beslutningsprosess. I dette tilfellet var det altså ikke snakk propaganda som vi kjenner det fra Hitler eller Stalins regimer, men i den grad luftforurensingen utgjorde en trussel mot folks helse og livskvalitet kan man likevel argumentere for at dette var en form for opinionsdannelse som faktisk gikk imot folks egeninteresse.

Dr. Nick Robinson gjengir i en artikkel fra 2006 et sitat fra Crensons studie. Den mektige posisjonen til bedriften US Steel i småbyen Gary blir her poengtert av en av innbyggerne:

“The company executives would just nod sympathetically ‘and agree that air pollution was terrible, and pat you on the head. But they never did anything one way or the other. If only there had been a fight, then something might have been accomplished!’ What U.S. Steel did not do was probably more important to the career of Gary’s air pollution issue than what it did do” (Robinson, ss. 6-7).

Ut ifra sitatet kan man kanskje også ane hvordan maktens andre dimensjon, den som Bachrach og Baratz tok for seg, hadde gjort seg gjeldende. Det virker som om bevisstheten rundt de problematiske sidene ved US Steel sin virksomhet i realiteten ikke hadde nådd opp på lokalsamfunnets dagsorden. «If only there had been a fight» kan vitne om at kreftene som arbeidet for større miljøhensyn ikke var sterke nok til å mobilisere folk i byen. Spørsmålet blir da hvorfor? Vel, det finnes ikke noe fasitsvar og det gjelder også mange andre slike situasjonsbeskrivelser. Makten og påvirkningen er der, men når vi snakker om makt må vi dessverre forberede oss på at vi sjelden kan sette to streker under svaret. Vi kan påstå, argumentere for og kanskje til og med sannsynliggjøre, men å bevise hvor makten er og hvordan den utøves vil ofte være vanskelig. Sånn er det.

Teorier om makt blir fort abstrakte og vanskelige å få helt tak på. Dimensjonene jeg har nevnt over passer kanskje best for å beskrive staten, institusjonen og medienes makt, men med litt kreativitet og et våkent blikk kan vi dra nytte av de også når vi snakker om maktrelasjoner mellom enkeltmennesker. Nå går vi løs på den virkelige verden for å studere flere eksempler på hvor makten befinner seg og hvordan vi kan påvirke den. Når makt synliggjøres med konkrete eksempler så blir det kanskje litt enklere. Greier du å kjenne igjen maktens tre ansikter i eksemplene som kommer? Gi det et forsøk.

Vi løfter blikket og ser ut i den store konkrete verden rundt oss. Først skal vi lete etter makt i internasjonal sammenheng, mellom stater.

Referanser

Bachrach, P., & Baratz, M. S. (1962, Desember). Two Faces of Power. The American Political Science Review(Isssue 4), ss. 947-952. Hentet Mars 21, 2020 fra http://www.columbia.edu/itc/sipa/U6800/readings-sm/bachrach.pdf

Britannica, R. A. (2020, February 1). Robert Alan Dahl. Hentet Mars 21, 2020 fra Encyclopædia Britannica: https://www.britannica.com/biography/Robert-A-Dahl

Robinson, N. (2006). Learning from Lukes?: The Three Faces of Power. Hentet Mars 21, 2020.