Å bidra, få og dele

Vi har mye vi som enkeltpersoner kan bidra med og det er viktig for at samfunnet skal fungere. Samtidig kommer vi av og til i situasjoner der vi trenger hjelp av andre. I Norge sikres vi ofte denne hjelpen gjennom ordninger vi med en fellesbetegnelse kaller velferdsstaten. Norske politikere, fra ulike partier, har opp gjennom årene vedtatt mange lover og regler for nettopp å sikre velferd og gode levekår til alle i Norge, ikke bare de som har høy lønn og penger i banken. Dette systemet av ordninger baserer seg på at alle deltar i det og støtter opp under det på ulike måter. Det sikrer oss viktige tjenester, som utdanning og helsehjelp, og ytelser, som for eksempel arbeidsledighetstrygd, sykelønn og pensjon. De fleste av disse tjenestene er lovfestede trygdeordninger som sikrer en person økonomisk støtte i en gitt situasjon. De utgjør til sammen det som kalles folketrygden. Dette koster penger og det er vi, innbyggerne i Norge som må betale inn til felleskapet for å finansiere ordningene. «Spleiselaget» er det noen som kaller det. I statsbudsjettet for 2022 har Regjeringen budsjettert med utgifter på 552 milliarder kroner til folketrygden (Regjeringen, 2021). Det utgjør over 1/3 av de antatte inntektene til staten samme år (1555 milliarder). 

Nå skal vi ta en nærmere kikk på hvordan velferdsstaten har utviklet seg over tid. Vi starter med en NRK-dokumentar (30 minutter) som tar et historisk tilbakeblikk. Den er vel ikke akkurat det fresheste som er å få på TV-markedet, men den duger for oss.  Under ser du hvilke tidsepoker som dokumentaren er bygd opp rundt.