I hovedsak 6 læreplanmål brukt i delen 'Forskjell på folk!?':
1: Innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap.
2: Reflektere over likheter og forskjeller i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi.
3:Vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfrihet.
4: Utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger.
5: Drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet.
6: Reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske system er organisert i forskjellige land og område.
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
Diskriminering og rasisme, enten det skjer gjennom hatefulle ytringer eller på andre måter, er med på å skape en form for utenforskap. Hvis tankesettet vårt deler folk inn i «oss» og «dem» er grunnlaget for slik utenforskap lagt. Selvsagt er det gode og fullstendig legitime grunner til å dele inn i disse kategorier. Hvis du er strekspiller på et håndballag så er jo «oss» mot «dem» hele greia. Vi i vår klasse har våre regler og normer og de som går i en annen klasse har kanskje andre regler. Vi bor på denne sida av Mjøsa og de bor på den andre. En gang for ikke så lenge siden var det ei gruppe på Facebook som het «Vi som kjører Høgda». De var motstandere av bomringen på riksvei 4 og fant sammen i et fellesskap. Slike grupperinger trenger ikke være skadelige. Noen av de er tvert imot nyttige for å skape et samhold og en fellesskapsfølelse. Hva hadde et skirenn vært om vi ikke følte at vi kjempet sammen med Northug mot hele Sverige?
A blind old man being carried towards a polling booth by his son, to help him to cast his vote, near a polling station in Jama Masjid area in Delhi (1952). Photo Division, Ministry of Information & Broadcasting, Government of India. CC0 1.0.
A blind old man being carried towards a polling booth by his son, to help him to cast his vote, near a polling station in Jama Masjid area in Delhi (1952). Photo Division, Ministry of Information & Broadcasting, Government of India. CC0 1.0.
Det er når tanken om oss og dem brukes til å rangere «oss» som mennesker som bedre enn «dem» at vi kommer i problemer. Hvis vi ser annerledeshet og mangfold som noe mindreverdig eller som en trussel mot «oss» er veien kort over til diskriminering og rasisme, hvis vi ikke allerede er der. Noe av utfordringen i dag er at sosiale medier gjør det så lett å finne støtte for all verdens holdninger, også de negative. Det finnes alltid et ekkokammer der ute som du kan bruke for å finne støtte for en hatefull ytring, en rasistisk holdning eller en diskriminerende oppførsel. Der får fordommene og stereotypiene næring til å vokse og av og til blir de så sterke og overbevisende for noen at de greier å utkonkurrere andre ideer på «markedet». Som medborgere har vi en jobb å gjøre. Vi må både forstå hvordan teknologien har påvirket muligheten til å ytre seg og hva slags ansvar som hviler på hver enkelt av oss til å bruke teknologien på en god og konstruktiv måte. Lykkes vi er vi på vei mot å hindre at ulikhet skal fører til utenforskap.
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
La oss ta en nærmere kikk på nettopp utenforskap i det norske samfunnet. Vi begynner med å forsøke å gi mening til begrepet sosial ulikhet.
Sosial ulikhet.
Sluttproduktet er notatene du sitter igjen med etter å ha svart på oppgaven. Det vil bli anledning til å dele eksempler og argumenter i felles klasse etterpå.
Sosial ulikhet og utenforskap.
Ta utgangspunkt i notatene dine fra oppgaven over (+ fra klassesamtalen om tema) og reflekter over hvordan sosial ulikhet kan skape utenforskap. Kanskje det finnes statistikker og grafer her som kan bidra i refleksjonene dine, men bruk denne oppgava også til å resonnere selv ut ifra det du allerede vet og har kilder på.
Sluttproduktet er notatene og refleksjonene du sitter igjen med etter å ha svart på oppgaven.
I makkergrupper.
Del eksempler fra oppgave 5 over. Den som er født først på året begynner å dele. Alle snakker ferdig (husk å notere ned stikkord fra det de sier) før dere forsøker å problematisere og drøfte i en diskusjon de poengene dere har tatt opp. Den som har kortest vei til skolen i antall meter er ordstyrer.
Sluttproduktet er notatene og refleksjonene du sitter igjen med etter å ha deltatt i diskusjonen med makkergruppa. Det vil også bli anledning til å dele innspill og tanker i felles klasse etterpå.
I makkerpar.
Ildsjeler.
I en episode av NRK-programmet Sommer i P2 snakker tidligere AP- nå SP-politiker og stortingsrepresentant Jan Bøhler om oppveksten og livet i Groruddalen, en fellesbetegnelse på flere bydeler nordøst i Oslo. Med musikk tar programmet 60 minutter. Hvis du skipper sangene er det nede i omtrent halvparten. Lytt til podkasten (enkeltvis?) og svar på oppgavene under i fellesskap.
Sluttproduktet er notatene og tankene du sitter igjen med etter å ha jobbet med NRK-programmet og delt / hørt på svar i makkergruppa. Det vil også bli anledning til å dele tanker og poeng i felles klasse.
Utenforskap.
Finn fram til en gruppe i samfunnet som du mener har falt utenfor på grunn av sosial ulikhet. Hva kan gjøres for å endre på dette og hvem har ansvaret? Husk å finne fram til kilder du kan støtte deg på i svaret du gir.
Sluttproduktet er en kort (5 – 10 minutter) presentasjon for en annen i klassa. Du kan selv velge hvordan presentasjonen skal foregå og gjennomføres. Del notater og manuskript digitalt på forhånd med den du presenterer for. Er det mulig å unngå å lese opp ting? Kan du i stedet finne bilder og statistikk eller bruke stikkord å snakke ut ifra? Bytt roller og rund av med en samtale om innholdet i presentasjonene deres. De som greier å problematisere mest og se ting fra flest vinkler har vunnet;) Det vil også bli anledning til å dele kunnskap og refleksjoner i felles klasse etterpå.
Er du skuffet over samfunnet vårt og hvordan vi håndterer ulikhet og mangfold? Er du stolt av det vi i sammen har fått til i lokalmiljøer rundt omkring og fellesskapsfølelsen rundt «oss» og «vårt» og «vi»? Kanskje litt begge deler? Jeg syns eksemplene vi har jobbet oss gjennom viser at vi lykkes med mye. Det er så mange positive sider ved samfunnet vårt og så mange som bidrar med noe godt. Det bør gjøre oss optimistiske med tanke på å fikse på det som ikke er bra i årene som kommer. Mange har det bra, men for mange faller også utenfor. De fleste føler seg inkludert, men for mange opplever diskriminering og rasisme i dagliglivet. Vi har et ansvar som medborgere til å videreutvikle demokratiet, til å bruke det for å gjøre samfunnet bedre for alle. Det gir oss rom for å bryte meninger med hverandre og til å si i fra når ting ikke er på stell. Det gir også rom for å si ting som sårer eller skaper avstand. Ytringsfriheten er likevel ingen plikt, men en rett. Selv om vi har rett til å si noe (jfr «jævla trekuk» eller «Fuck Listhaug»), har vi ikke en plikt til å si det.
Handler ikke også medborgerskap om makt? Ligger det ikke en form for makt i være en ildsjel? Du kan påvirke manges liv ved å bidra i lokalsamfunnet som dem. Er det ikke en slags makt i spill når en arbeidsgiver ser bort fra etnisitet, utseende og navn ved ansettelser; Når en nabo hilser og inviterer inn; En vennegjeng på fire blir fem og når en tidligere fengselsdom, inntektsnivå, en funksjonsnedsettelse, seksuell legning, religion og tro rett og slett ikke betyr noe når vi snakker med og omgås andre mennesker? Har ikke en medborger, som deg, makt til å ta slike valg, hver dag, både i tanker og i handling?
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.