Forskjell på folk!?

Er du skuffet over samfunnet vårt og hvordan vi håndterer ulikhet og mangfold? Er du stolt av det vi i sammen har fått til i lokalmiljøer rundt omkring og fellesskapsfølelsen rundt «oss» og «vårt» og «vi»? Kanskje litt begge deler? Jeg syns eksemplene vi har jobbet oss gjennom viser at vi lykkes med mye. Det er så mange positive sider ved samfunnet vårt og så mange som bidrar med noe godt. Det bør gjøre oss optimistiske med tanke på å fikse på det som ikke er bra i årene som kommer. Mange har det bra, men for mange faller også utenfor. De fleste føler seg inkludert, men for mange opplever diskriminering og rasisme i dagliglivet. Vi har et ansvar som medborgere til å videreutvikle demokratiet, til å bruke det for å gjøre samfunnet bedre for alle. Det gir oss rom for å bryte meninger med hverandre og til å si i fra når ting ikke er på stell. Det gir også rom for å si ting som sårer eller skaper avstand. Ytringsfriheten er likevel ingen plikt, men en rett. Selv om vi har rett til å si noe (jfr «jævla trekuk» eller «Fuck Listhaug»), har vi ikke en plikt til å si det.

Handler ikke også medborgerskap om makt? Ligger det ikke en form for makt i være en ildsjel? Du kan påvirke manges liv ved å bidra i lokalsamfunnet som dem. Er det ikke en slags makt i spill når en arbeidsgiver ser bort fra etnisitet, utseende og navn ved ansettelser; Når en nabo hilser og inviterer inn; En vennegjeng på fire blir fem og når en tidligere fengselsdom, inntektsnivå, en funksjonsnedsettelse, seksuell legning, religion og tro rett og slett ikke betyr noe når vi snakker med og omgås andre mennesker? Har ikke en medborger, som deg, makt til å ta slike valg, hver dag, både i tanker og i handling?