Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
For at velferdsstaten slik den er i dag skal gå rundt, trenger staten store inntekter. Disse henter den på forskjellige måter. Tre viktige inntektskilder er:
Her ser du punktene illustrert i finansdepartementets oversikt over budsjetterte inntekter for 2020 til 2023. Summene er oppgitt i milliarder kroner.
Norge er verdens 15. største oljeprodusent og verdens tredje største gasseksportør (Norsk petroleum, u.d.). I tillegg er vi verdens niende største fiskerinasjon og nest største eksportør av fisk og sjømat (Norsk Fiskerinæring, 2017, s. 83). Norge har mange naturressurser og i figuren over ser vi hvordan noen av disse har gitt staten store inntekter. Likevel er det selve arbeidskraften som er landets viktigste inntektskilde og ressurs (Løkkevik & Greaker, 2005) (Regjeringen Solberg, u.d.) (Jensen, 2018).
Ulike næringer bidrar på forskjellig vis til verdiskapning i samfunnet. Mange yrker skaper ikke konkrete verdier som det en oljearbeider eller fisker gjør. En helse- og omsorgsarbeider, en frisør, en drosjesjåfør, en lærer eller en kontor- og administrasjonsmedarbeider bidrar på helt andre måter inn i verdiskapningskjeden. Felles for alle yrkesgrupper er at de bidrar til bruttonasjonalproduktet i Norge, som er en måte å måle velstand på. Alle yrkesgrupper har bidratt til velstandsveksten vi har hatt i Norge etter 2. verdenskrig. Alle yrkesgrupper bidrar til å opprettholde velferdsstaten vår, gjennom skatter, avgifter og forvaltning av felles ressurser. De lyse søylene i SSBs framstilling under viser hvordan antallet sysselsatte i Norge fordeler seg på ulike næringer. De mørke viser hvor mye hver næring bidrar med til den totale verdiskapningen i Norge, bruttonasjonalprodukt (BNP). Tall fra 2021.
Produksjon og antall sysselsatte i utvalgte næringer, SSB (2021). 1000 personer/millioner kroner. Grafikk gjengitt med tillatelse fra SSB.
Fordi arbeidskraften vår er så viktig for velferdsstaten, skal vi nå skal vi se nærmere på hvordan det norske arbeidslivet er organisert. Måten det er gjort på kalles ofte trepartssamarbeidet og går ut på at myndighetene har overlatt mye ansvar til de to andre partene i arbeidslivet, arbeidsgivere og arbeidstakere. Til sammen jobber disse tre partene for at mulighetene til overskudd for arbeidsgiver og gode tjenester til befolkningen balanseres mot arbeidstakers rett på lønn, fritid og et trygt arbeidsmiljø. Alle parter tjener på at et slik samarbeid lykkes. Skjønt, «samarbeidet» ligner vel av og til mer på «kamp». I dag er det tøffe tak når det skal forhandles om for eksempel lønn, arbeidstid og pensjon. Frontene er skarpe og det er mye som står på spill, både for bedriftseierne og arbeidstakeren. Likevel var det verre før. Vi begynner med et tilbakeblikk for å skape oss et sammenligningsgrunnlag når vi senere skal se på organiseringen av arbeidslivet i dag. Vi tar turen til Randsfjorden og fjellbygda Torpa.
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
Norges største arbeidstakerorganisasjon, Landsorganisasjonen (LO), som i dag har 950 000 medlemmer, ble stiftet i 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisasjonen i Norge, 2019). Norges største arbeidsgiverforening, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som i dag representerer 26 000 medlemsbedrifter, springer ut fra foreninger dannet før og etter 1900, blant annet Norges Arbeidsgiverforening, NAF, dannet i 1900 (Næringslivets hovedorganisasjon, 2018). Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund (NJM) ble stiftet i 1891 og ble en av medlemsorganisasjonene til LO i 1905 (Gisle, 2018). I 1907 inngikk NJM og NAF den første landsomfattende tariffavtalen i Norge (Kjeldstadli, 2020A). Økonomiske kriser på 1920-tallet gjorde lønnskampen spesielt viktig for fagforeningene i denne perioden (Kjeldstadli, 2020B).
I 1920 var tømmerfløterne rundt Randsfjorden ennå ikke organisert i fagforeninger. Uten en felles front, slik som industriarbeiderne var i ferd med å bygge opp, var det vanskelig for fløterne å drive lønnsforhandlinger med skogeierne. Å få tømmeret fraktet via trange elveløp og fossefall flere mil fra Nord-Torpa fram til Randsfjorden i noen hektiske uker på våren var svært risikofylt for fløterne. Skogeierne i Torpa fikk først betalt for tømmeret når det var fraktet hele veien, Randsfjorden på langs, til Jevnaker. Lønna var lav og risikoen for liv og helse var høy.
I Torpa var livsvilkårene vanskelige. I boka Kunsten å overleve, fra 2007, beskriver torping og forfatter Kari Haugen Larsen detaljert om forholdene. I 1930 bodde det 2456 personer i bygda og den viktigste næringa, som de fleste i Torpa på en eller annen måte var knyttet til, var skogbruk (Larsen, 2007, s. 23 og 28). Tømmerprisene hadde etter 1. verdenskrig fulgt konjunkturene oppover og i 1920 hadde den nådd 56,56 kroner per m³, men denne sank til 20 kroner per m³ allerede i 1921 og nådde bunnen på 10,50 per m³ i 1931 (Gleditsch, 1932, gjengitt i Larsen, 2007, s. 31). Den dyrkbare marka i Torpa ligger stort sett på over 600 meter. Halvparten av de 459 brukene i bygda i 1932 var på under 50 mål. Halvparten av disse igjen var på under 20. På sistnevnte var det næringsgrunnlag nok til 1 – 2 kyr og en gris. På enkelte bruk var det også sauer, et par geiter og kanskje 1 – 2 høner. I tillegg var det viktig å ha nok poteter og grønnsaker til å fø familien gjennom året. Totalt i Torpa var det på den tida kun 2 – 3 traktorer så det meste av det som trengtes på småbruk og garder måtte bæres på ryggen eller fraktes med hest. Det var få utbygde veier, så «[d]et var for det meste stier og kjerreveger som førte fram til skole, handelssted, kirke, lege, helsesøster, mølle og ysteri» (Larsen, 2007, s. 24).
I 1932, når krisa i 30-åra rammet befolkningen som hardest, var gjeldsgraden på småbrukene i snitt 126% (Kjeldstadli, 2020B). Torpa var da for lengst satt under offentlig administrasjon og kommunen mottok et rundskriv der justisdepartementet, ifølge Larsen, «understreket at det bare er i nødstilfelle – når en person er helt blottet for eksistensmidler og alle utveier er stengt – at kommunen plikter å tre hjelpende til. (…) Det ble [også] pekt på at kommunens plikt etter loven ikke gikk lenger enn til å hindre at vedkommende skulle forkomme» (Larsen, 2007, s. 38). Et tidsvitne fra Torpa, Ola O. Lien, anslo i et intervju med Oppland Arbeiderblad fra 1974 at det nok ikke var mer enn 10 % av de som ønsket jobb i Torpa under Randsfjordskonflikten, som hadde det. «At det var lite arbeid å få akkurat her i Torpa», fortsatte Lien, «skyldtes jo at vi ikke hadde noen annen næring enn skogsdrift, og når den slo feil, var alt svart» (Oppland Arbeiderblad, 1974, s. 55). Førsteamanuensis ved Universitet i Agder, Haakon Smedsvig Hanssen, beskriver hvordan forholdene i Torpa var spesielt vanskelig for kvinner og barn:
Hanssen forteller også om hvordan den økonomiske støtten fra kommunen ble gitt med politiske føringer og press. Var du organisert kunne du bli bedt om å melde deg ut for å motta hjelp fra kommunen. Skjønt, støtten var uansett begrenset. Ifølge Hanssen fikk arbeidsløse familier i snitt 10 øre per uke i 1931 (ibid). Oppland Arbeiderblad involverte seg også i konflikten. I mars 1931 publiserte de en artikkel med den megetsigende tittelen «Nå gjelder det liv eller død i Torpa» (Ousland, 1949, s. 523). Situasjonen var prekær og arbeidskonflikten gjorde den enda mer uholdbar for fattigfolket.
I romanen Det er bare kjærligheten som ikke sover, skildrer forfatter Kirsti Blom hvordan lønnsforhandlinger mellom skogseiere og skogsarbeidere kunne gå for seg på en velteplass ved Livassdammen i Nord-Torpa i 1929. Forholdene hun beskriver er opptakten til det som i dag blir kalt Randsfjordskonflikten.
Det er bare kjærligheten som ikke sover
Sluttproduktet er dine egne notater og refleksjoner rundt tema. Del svar og refleksjoner i makkeren din etterpå. Det vil også bli mulighet til å dele eksempler og oppfatninger i felles klasse.
Elver gjennom Torpa. Grafikk av Arne Mjelde Sæther. Alle rettigheter forbeholdt.
I 1927 ble Skog- og Landarbeiderforbundet (SL) stiftet og tre år senere krevde 2000 organiserte arbeidere randsfjordsdistriktet en slutt på systemet med anbud og auksjoner (Statistisk sentralbyrå, 2001). De krevde i tillegg retten til å forhandle om en tariffavtale. Det skulle bli en tøff sjuårsperiode for innbyggerne i Torpa. Arbeidskonflikten inneholdt det meste. Intensiteten varierte fra ulike forhandlingsforsøk over bordene, rettssaker og demonstrasjonstog til voldelige trefninger mellom organiserte arbeidere og statspoliti, sendt ut for å forsvare streikebrytere. På Odnes ble det i mai 1930 kastet dynamitt mot politistyrkene (Amsrud, 1980, s. 87). To år senere, på Jevnaker, ble demonstranter slått med køller av politiet (Ousland, 1949, ss. 531 – 536). Det var en stillingskrig. Uorganiserte greide, under beskyttelse av politiet, å fløte en del tømmer i disse årene. Likevel, fra juni 1930 lyktes også organiserte i en periode å blokkere for tømmeret i nordenden av Randsfjorden, og hindret fløting videre sørover (ibid).
En avgjørelse i Arbeidsretten fra 1933 var en viktig seier for de organiserte arbeiderne. I kjennelsen slo retten fast at planlagte sympatistreiker fra 27. mai 1933, ved i alt 17 papir- og treforedlingsfabrikker i Drammensvassdraget, var lovlige (Ousland, 1949, ss. 540 – 541). Det ble sendt ut varsel om at så mange som 2300 organiserte arbeidere kunne bli tatt ut i streik til støtte for skogsarbeiderne lenger nord. Dette ble avgjørende for at skogeierne godtok kravene om tariffavtaler og konflikten endte med inngåtte avtaler for de organiserte fløterne i randsfjordsdistriktet i 1934 (Ibid). Det vil si, ikke for alle. For torpingene skulle det ta enda to år før organisasjonsfrihet og tariffavtaler hadde erstattet politimesterens «slavehandel», på ei kasse ved Livassdammen. I tariffavtalen fra 1936 ble det oppnådd enighet om å øke lønna med 50% fra 1929 (ibid, s. 546). Kravet var nådd og konflikten var over. For bygda derimot var splittelsen og sårene fortsatt åpne. Ifølge Hanssen preget konflikten fortsatt bygda «i stor grad» 50 år etter (Hanssen, 1983, s. 1).
Hvis du ønsker å få innholdet på sida opplest kan du benytte deg av den nettbaserte versjonen av Word som du har tilgang til via brukeren din på skolenettet. Det er flere framgangsmåter. For eksempel:
Randsfjordskonflikten inneholdt det meste. Heldigvis har verden gått framover siden da. Velstanden og levestandarden i Norge, også i Torpa, har økt voldsomt etter 2. verdenskrig. Vi har bygd opp en velferdsstat som har påtatt seg et helt annet ansvar overfor innbyggerne enn det justisdepartmentet uttrykte i sitt skriv i 1932. Tarifforhandlingene har også utviklet seg. Det kastes ikke lenger dynamitt og politiet angriper ikke lenger med køller. Jeg tror heller ikke det serveres særlig med alkohol under forhandlingene heller;)
Vi skal nå sette oss inn i hvordan tarifforhandlinger gjennomføres i dag. En ting er å forstå selve gangen i disse forhandlingene. Minst like viktig er det at du jobber med å forstå faguttrykkene som blir brukt. En del begreper er ikke akkurat selvforklarende, men fordelen med de, hvis du får tak i hva de betyr, er at de er veldig presise. Læreplanen krever at du skal utforske hvordan norsk arbeidsliv har endret seg. For å kunne beskrive hva du finner ut, vil fagbegrepene hjelpe med å formulere et tydelig i budskapet. La oss begynne.
En tariffavtale blir til i det som kalles hovedoppgjør der alle sider ved arbeidsforholdet kan bli gjenstand for forhandlinger. Avtalen varer som regel i 2 år, fram til neste hovedoppgjør. Hvis en av partene ønsker å forhandle om en ny avtale må de si opp avtalen minst 3 måneder før den utløper (Hasås, Oppsigelse av tariffavtale, 2018). Hvis ikke avtalen sies opp innen fristen prolongeres den med 1 år. Selv om tariffavtalen gjelder for 2 år blir den reforhandlet etter 1 år i det som kalles mellomoppgjør. Da er det kun lønn det kan forhandles om. Det finnes likevel unntak. I 2009 ble for eksempel pensjon brakt inn som en del av mellomoppgjøret i offentlig sektor (Nergaard, 2014).
Lønnsoppgjøret for 2022 mellom Norsk Industri (arbeidsgiver) og Fellesforbundet (arbeidstaker) startet opp med utveksling av krav den 9. mars. Partene hadde satt av 6 dager til forhandlinger (15. mars). (Næringslivets hovedorganisasjon, 2022). Den 15. mars kom nyheten om at Fellesforbundet hadde brutt forhandlingene. Neste stopp er da mekling hos Riksmekleren (se lenger ned).
Forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er den første tariffavtalen det forhandles om i et kalenderår i Norge. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av en forståelse, om enn noe omstridt, blant arbeidslivsorganisasjonene og politikerne her i landet om at konkurranseutsatt industri bør sette standarden for forhandlinger innen andre næringer og yrkesgrupper senere på året.
Frontfagsmodellen har som utgangspunkt at eksportindustrien i et land må ha konkurransedyktige vilkår i forhold til utlandet. Hvis for eksempel lønningene i Norge blir altfor høye, vil norske industribedrifter være ute av stand til å selge varer til utlandet. Dette vil true norske arbeidsplasser. Derfor har Norsk industri og Fellesforbundet blitt plassert først i rekka, slik at de kan bli enige om for eksempel hva som er en akseptabel lønnsøkning. Hvis de et år blir enige om 2,8% økning av lønn så vil de andre avtalene det forhandles om senere det året stort sett legge seg på 2,8% de også.
Hvis partene blir enige om en avtale etter forhandlinger, sendes forslaget av og til ut på uravstemning. Praksisen for dette varierer fra forbund til forbund, men prinsippet handler om at demokratiet i organisasjonene skal gjelde og at hvert enkelt medlem skal få stemme over om de støtter forslaget eller ikke. Uravstemning blir oftest praktisert ved hovedoppgjør og brukes både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida. Hvis over halvparten av medlemmene er samstemte eller minst 2/3 av de deltar i avstemningen, anses resultatet som regel som bindende (Nergaard, 2014). Får avtaleutkastet flertall så er tariffoppgjøret i havn og avtalen gjeldende i 2 nye år.
Hvis forhandlingene bryter sammen eller uravstemningen gir et bindende nei-flertall går prosessen over i en ny fase: Mekling. Den ligner egentlig veldig mye på forhandlingene organisasjonene allerede har vært igjennom, men nå er Riksmekleren med som en ny part rundt bordet. Det er regjeringen som oppnevner denne personen og korpset rundt med kretsmeklere og hjelpemeklere.
Når forhandlinger brytes, melder partene inn kollektiv plassoppsigelse til Riksmekleren. Med dette gjelder ikke lenger de individuelle arbeidsavtalene for de ansatte og dermed gjøres det klart til at streik eller lockout etter hvert kan iverksettes. Fra varsel om plassoppsigelse sendes må det gå minst 14 dager før en streik eller lockout kan iverksettes. Hvis meklingen bryter sammen, må man i tillegg melde inn plassfratredelse minst 4 dager før en streik eller lockout kan starte. Plassfratredelsen presiserer eksakt hvilke bedrifter eller arbeidstakere som kommer til å iverksette lockout eller skal tas ut i streik (Hasås, Plassoppsigelse, 2018). Våren 2022 har Norsk Industri og Fellesforbundet satt 16. mars som oppstart av en eventuell mekling og deretter satt av to uker til denne. Med det tidsskjemaet, der forhandlingene starter 9. mars, kan en streik eller lockout tidligst starte 1. april.
En arbeidskamp med streik og/eller lockout kan pågå i dager eller uker. Våren 2004 streiket flere hundre medlemmer i Transportarbeiderforbundet i over en måned. Lærerstreiken i 2014 varte i 80 dager. Formelt startet streiken 1. juli, men ble sterkt trappet opp ved skolestart senere på sommeren. I slutten av april 2019 gikk piloter i SAS ut i en streik som varte i ei ukes tid. Senere samme år streiket ansatte i selskapet Foodora i fem uker for å oppnå en tariffavtale med ledelsen. Uansett, på et eller annet tidspunkt vil en avtale bli signert, men det er flere veier som kan føre fram.
Noen ganger løser konflikten seg ved at partene selv gjør nye forhandlingsforsøk mens streik og lockout pågår, og lykkes. Transportarbeiderstreiken i 2004 ble til slutt løst på denne måten. Det hender også at partene aksepterer at de ikke vil greie å bli enige, samtidig som de også innser at arbeidskampen bør avsluttes. Da kan de velge å la konflikten gå til frivillig lønnsnemd. I 2012 streiket statsansatte medlemmer i UNIO i 15 dager før de inngikk en avtale med motparten (Staten, ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) om å la saken avgjøres i Rikslønnsnemda. Siden opprettelsen i 1953 har nemda tatt stilling til rundt 70 saker (Arbeids- og sosialdepartementet, 2018). Rikslønnsnemda består av sju medlemmer. Fem av disse er oppnevnt av regjeringen og i tillegg har partene en representant hver (Rikslønnsnemda, u.d.).
Prosessen fram til en ny tariffavtale, som er beskrevet over, viser oss en vesentlig side av hvordan det norske samfunnet er organisert. Det at organisasjonene i arbeidslivet gis en så aktiv og innflytelsesrik rolle er et særtrekk ved de nordiske landene. Det er verdt å legge merke til at staten ikke har blandet seg inn i tarifforhandlingene på noe punkt så langt i prosessen, med unntak av kravet om mekling før en arbeidskonflikt kan starte. I Norge har det gjennom årene utviklet seg en tillit til og forståelse for at arbeidslivsorganisasjonene er viktige og ansvarlige aktører i samfunnsutviklingen og dette trepartssamarbeidet (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og staten) står sterkt. Samarbeidet begrenser seg ikke kun til forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. Dialogen mellom partene er også tett i for eksempel utarbeidelsen av nye lovforslag og om tiltak som kan hjelpe næringer og sikre arbeidsplasser gjennom økonomiske nedgangstider og utfordrende framtidsutsikter. Våren 2020, i arbeidet med å utarbeide krisepakker til norsk næringsliv under nedstenginga av landet, ble dette blant annet understreket at toppledelsen i NHO og Finans Norge (Almlid og Kreutzer, 2020).
Et sted går likevel grensa, også i tarifforhandlinger, og den kalles tvungen lønnsnemd. Hvis myndighetene (ved Regjeringen) finner at en streik eller lockout utgjør en fare for liv og helse eller truer svært viktige samfunnsinteresser, vil den bryte inn og avslutte konflikten. Rent praktisk gjøres det vet at Regjeringen fremmer et lovforslag til Stortinget om at arbeidskampen må opphøre. Hvis Stortinget støtter forslaget bringes forhandlingene inn i Rikslønnsnemda. Avgjørelsen som blir tatt her er bindende for partene og regnes som ny tariffavtale. Omtrent 150 konflikter har blitt avsluttet gjennom tvungen lønnsnemd (Arbeids- og sosialdepartementet, 2018). Arbeidstakerorganisasjonene har flere ganger klaget inn myndighetene til FN, ved International Labour Organization (ILO), for brudd på streikeretten (som omtalt i ILO-konvensjon nummer 87 og 98). Seniorforsker ved Forskningsstiftelsen Fafo Åsmund Arup Seips gjennomgang av arbeidskonflikter fra 1990 – 2012 viser at ILO i sine avgjørelser gjennomgående har vært kritiske til myndighetenes inngripen (Seip, 2013, s. 72). Seips gjennomgang viser også at Europarådets komité for sosialrettigheter (ECSR) har hatt et mer sammensatt syn på konfliktene enn ILO og oftere ansett myndighetenes inngripen for å være i samsvar med Norges forpliktelser overfor Den Europeiske Sosialpakten, artikkel 6-4 (Seip, 2013, s. 75).
Når en avtale er framforhandlet og signert gjelder fredsplikten fram til den blir sagt opp. Kampmidler som streik og lockout kan ikke benyttes i denne perioden. Korte streiker med det formål å være en politisk markering har likevel en ekstra beskyttelse og kan gjennomføres. Den 23. september i 2014 streiket for eksempel 100 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund i Oslo, sammen med medlemmer fra andre fagforeninger, i to timer med appeller og opprop på Youngstorget. Streiken var blant annet rettet mot regjeringens forslag til endringer i pensjonsalderen og økt adgang til midlertidige ansettelser.
Lignende markeringer ble avholdt av mange tusen fagforeningsmedlemmer over hele landet. På Gjøvik deltok for eksempel medlemmer av Utdanningsforbundet på en markering utenfor rådhuset. En annen politisk streik ble gjennomført den 8. oktober 2019. Da la medlemmer fagforeningene Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund ned arbeidet, noe som førte til at alle tog stod stille fra klokken 12 til 14. Målet med streiken var å markere motstand mot et EU-direktiv, kjent som «EUs 4. jernbanepakke» som blant annet ville gjort anbudskonkurranser til hovedregel på norske jernbanestrekninger. Disse streikene var lovlige, selv om fredsplikten gjaldt.
I makkerpar.
Dette ble mye teoritungt stoff med mange faguttrykk og detaljer. Gå sammen to og to og forsøk å lage en tydeligere visuell framstilling av gangen i et tariffoppgjør, basert på beskrivelsene over. Lag bokser med stikkord og piler hit og dit som kan gi en enklere oversikt over prosessen. Hvem er involvert og hva skjer? Bruk farger og vær så kreativ som mulig for å få fram sammenhengen mellom de ulike trinnene. La det ende opp som en A4-plakat eller lignende. Digital eller på ark.
Sluttproduktet er en plakat/produkt som dere kan dele med et annet makkerpar. Gå gjennom framstillingen sammen med dem for å sjekke at dere har en felles forståelse av prosessen.
Alternativt kan dere teste dere her.
Med det legger vi fokuset på arbeiderkamp og streik bak oss for denne gangen og retter blikket mot en annen side ved arbeidslivet: Næringsgrunnlaget i Norge og den teknologiske utviklinga. Det har skjedd stor teknologisk utvikling bare siden du ble født. I 2006 var Iphone’n fortsatt et par år unna norske forbrukere. På den tida hadde også under 40% av befolkningen privat bredbåndstilkobling hjemme (Statistisk sentralbyrå, 2019). El-bilene var knapt biler. Olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen var fortsatt på et toppnivå. Ingen kontaktløs betaling, ingen selvbetjente kasser, ingen strømmetjenester av musikk eller film. For et liv…;)
Det er morsomt å kikke tilbake på denne måten. Det er nesten komisk å tenke på hvor tafatt teknologien var og hvor mye som lå foran oss. Hvem hadde trodd at så mye skulle skje på så kort tid? En ting er sikkert. 16 år fra nå, så vil vi sitte og flire litt av oss selv i dag og alt vi trodde var så flott og «in» og alt vi trodde vi ikke kunne leve uten. Hva kommer til å skje? Hvordan vil teknologien gi oss muligheter og utfordringer? Hva må du lære deg og hva slags kompetanse må du skaffe deg for at den fortsatt skal være nyttig å gi deg jobbmuligheter om 20 år, når alt er snudd på hodet? Hvis du nå skaffer deg litt mer innsikt i de endringene samfunnet og arbeidslivet har vært igjennom, vil du være bedre forberedt på endringer som kommer. La oss ta fatt!
Almlid, O., & Kreutzer, I. (2020, April 28). Trepartssamarbeidet viser sin verdi. Hentet Desember 28, 2020 fra e24.no: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/b5xzGk/trepartssamarbeidet-viser-sin-verdi
Amsrud, T. (1980). Skogdriftsforeninger – et korporativt organiseringsforsøk i mellomkrigstida. Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 5. Hentet Desember 27, 2020 fra file:///C:/Users/arsa2012/Downloads/ Arbeiderhistorie1980_6%20(5).pdf
Arbeids- og sosialdepartementet. (2018, Juni 18). Behandling i Rikslønnsnemnda. Hentet Mai 31, 2020 fra Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/ arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/lonnsoppgjor-og-arbeidskonflikter/arbeidskonflikter-og-behandling-i-rikslonnsnemda/id85995/
Gisle, J. (2018, August 23). Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Hentet Mai 2, 2020 fra Store Norske leksikon: https://snl.no/Norsk_Jern-_og_Metallarbeiderforbund
Gleditsch, K. (1932). Skogsarbeidernes kamp. Oslo: Fram forlag.
Hanssen, H. S. (1983, Februar). Randsfjordskonflikten og de sosiale forhold i Torpa. (G. Moren, Red.) Krise og konflikt, lokalhistoriske emner fra mellomkrigstida i Oppland fylke, s. 110. Hentet Mai 3, 2020 fra https://www.nb.no/nbsok/nb/ 500a5994d2efbaff842d1e48db1f811f?index=2#0
Hasås, T. (2018A, Mars). Oppsigelse av tariffavtale. Hentet Mai 30, 2020 fra Fri fagbevegelse: https://frifagbevegelse.no/tariffleksikon/ oppsigelse-av-tariffavtale-6.443.529807.67388cfdda
Hasås, T. (2018B, Mars). Plassoppsigelse. Hentet Mai 30, 2020 fra Fri fagbevegelse: https://frifagbevegelse.no/tariffleksikon/ plassoppsigelse-6.443.529822.16f9be4ae6
Jensen, S. (2018, Mai 25). Et bærekraftig velferdssamfunn. Hentet Mai 1, 2020 fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/et-barekraftig-velferdssamfunn/id2602370/
Kjeldstadli, K. (2020A, Mars 13). Fra gatekamper til faste forhandlinger. Hentet Mai 2, 2020 fra UIO, Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1608-fra-gatekamper-til-faste-forhandlinger.html
Kjeldstadli, K. (2020B, Mars 13). Krisetid. De harde trettiåra? Hentet Mai 2, 2020 fra UIO, Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1604-Krisetid.-De-harde-trettiara.html
Landsorganisasjonen i Norge. (2019, Februar 2). Kort om LO. Hentet Mai 2, 2020 fra LO Norge: https://www.lo.no/hvem-vi-er/kort-om-lo/
Larsen, K. H. (2007). Kunsten å overleve, med striskjorte og havrelefse i 30-åra. Oslo: Novus forlag.
Løkkevik, P., & Greaker, M. (2005, Mai 26). Menneskelige ressurser gjør Norge rikt. Hentet Mai 1, 2020 fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/menneskelige-ressurser-gjor-norge-rikt
Nergaard, K. (2014, Juni 16). Hvordan fungerer uravstemninger: Medlemsdemokrati og usikkerhet. Hentet Mai 30, 2020 fra Arbeidslivet.no: https://www.arbeidslivet.no/Lonn/Tariffavtaler/ Medlemsdemokrati-og-usikkerhet-/
Norsk Fiskerinæring. (2017). Norge, en internasjonal stormakt! Norsk Fiskerinæring, 57, s. 140. Hentet Mai 1, 2020 fra https://digital.findexaforlag.no/i/907462-utgave-10-2017/79
Norsk petroleum. (u.d.). Eksport av olje og gass. Hentet Mai 1, 2020 fra Norsk petroleum: https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/
Næringslivets hovedorganisasjon. (2022). Lønnsoppgjøret 2022. Hentet Mars 14, 2022 fra NHO: https://www.nho.no/lonn-og-tariff/lonnsoppgjoret/
Næringslivets hovedorganisasjon. (2018, Juli 5). NHOs historie. Hentet Mai 2, 2020 fra NHO: https://www.nho.no/om-nho/artikler/nhos-historie/
Oppland Arbeiderblad. (1974). Døgnets historie gjennom 50 år. (M. Finslo, Red.) Gjøvik: Oppland Arbeiderblad. Hentet Mai 2, 2020 fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606066?page=57
Ousland, G. (1949). Fagorganisasjonen i Norge. 2 : De store kampåra : 1921-1931. Oslo: Arbeidernes faglige landosorganisasjon i Norge. Hentet Mai 3, 2020 fra https://www.nb.no/nbsok/nb/ c0f49d38f08fd83565286b1238379da6?index=2#7
Regjeringen Solberg. (u.d.). Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Hentet Mai 1, 2020 fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/solberg/Regjeringens-satsingsomrader/Regjeringens-satsingsomrader/konkurransekraft-for-norske-arbeidsplasser1/id2407167/
Rikslønnsnemda. (u.d.). Medlemmer. Hentet Mai 31, 2020 fra Rikslønnsnemda: https://www.nemndene.no/rikslonnsnemnda/om-rikslonnsnemnda/medlemmer/
Seip, Å. A. (2013). Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge 1990 – 2012. Forskningsstiftelsen Fafo. Hentet Mai 31, 2020 fra https://fafo.no/images/pub/2013/20345.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2019, Mai 14). Fakta om internett og mobil. Hentet Mai 31, 2020 fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/faktaside
Statistisk sentralbyrå. (2001, September 27). Tallenes fortellinger: Tømmerfløting 1871 – 1999. Hentet Mai 2, 2020 fra SSB: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/siste-slep-for-axel–23760
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.