Kapittel 6: Repetisjonsoppgaver

Reliabilitet?

Svar:

«Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger» (snl.no). Når målingene du gjør av et fenomen er stabile fra gang til gang og når andre som forsøker å måle det samme som deg får samme resultat som deg, har undersøkelsene høy reliabilitet.
Kilde

Verdier?

Svar:

En verdi forholder seg til en variabel. Hvis variabelen er kjønn, så er "mann" en verdi og "kvinne" en annen verdi. Hvis variabelen er alder, så kan en verdi være "16 - 18 år" eller "50 - 60 år". Hvis variabelen er partitilhørighet så kan en verdi være "Høyre" eller "Senterpartiet". Verdiene uttrykker her forskjeller i egenskaper hos respondentene.
Mer info

Kvalitativ metode?

Svar:

Kvalitativ metode er en forskningsmetode der du finner ut noe om færre respondenter og enheter. Dybdeintervjuer og observasjon er mulige strategier innenfor denne metoden.
Mer info

Generalisering?

Svar:

Et viktig spørsmål å stille seg når man har kommet fram til et forskningsresultat er om det kan generaliseres opp til å gjelde hele populasjonen/befolkningen. Dette avhenger blant annet av undersøkelsens reliabilitet, validitet og hvor representativt utvalget er.
Mer info

Representativt utvalg?

Svar:

Det er sjelden at alle i hele landet blir spurt om noe i forskningssammenheng. Ofte gjøres et representativt utvalg av omtrent 1000 respondenter. «Representativt» vil da si at utvalget (de 1000) er satt sammen av personer med trekk som gjenspeiler hele populasjonen/befolkningen man ønsker å undersøke. Dette kan for eksempel være kjønn, alder, politisk overbevisning eller hårfarge, -alt ettersom hvilke variabler som kan være aktuelle.
Mer info

Variabel?

Svar:

En variabel er en egenskap ved en enhet. Variabelen sier ingenting om verdien av variabelen, for eksempel «Mann». Respondenten i en spørreundersøkelse angir selv verdien på de variablene som etterspørres. I en undersøkelse om hårfarger er «hårfarge» en variabel og «brun» en verdi.
Mer info

Respondent?

Svar:

En respondent er en som blir spurt om noe i en spørreundersøkelse. I store undersøkelser, for eksempel politiske meningsmålinger med høy reliabilitet, der man ønsker å komme fram til et resultat som kan generaliseres, så utgjør ofte populasjonen ca 1000 respondenter. Respondent er et annet ord for informant.
Mer info

Bakgrunns-variabel?

Svar:

Bakgrunnsvariabler er «[o]pplysninger om respondentene, som brukes i tillegg til informasjonen fra hovedspørsmålene når man utfører undersøkelser. Kjønn, alder, bosted og yrke er eksempler på bakgrunnsvariabler» (ndla.no).
Kilde

Kausalitet?

Svar:

Kausalitet er forholdet mellom årsak og virkning. Når du slipper ei kule ned på et skrått underlag vil kula trille av gårde. Det hellende underlaget og ulike fysiske lover er årsaken til at kula beveger seg. Når du skrur opp temperaturen på grillelementene i komfyren så begynner osten snart å smelte. Temperaturøkningen er årsaken til at ostesmørbrødet snart er ferdig. I samfunnsfagene er det svært sjelden (aldri?) at man finner kausale sammenhenger som dette.
Mer info

Validitet?

Svar:

«Validitet (…) betyr i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke» (snl.no). Hvis du forsøker å måle noens lykke ved å måle deres brutto inntekt vil nok mange forskere hevde at undersøkelsen har lav validitet.
Kilde

Korrelasjon?

Svar:

Noen ganger kan verdiene på to variabler endre seg samtidig uten at de nødvendigvis står i et kausalt årsak/virkning-forhold til hverandre. Hvis du teller opp antall fartsbøter i en populasjon så vil du finne at unge under 16 år er veeeeldig flinke til å holde fartsgrensa. De får jo aldri farts-bøter! Her har vi å gjøre med en slags samvariasjon eller korrelasjon mellom to variabler, alder og hvor flinke de er til å over-holde fartsgrensene, men det er ingen kausalitet i forholdet.
Snodige eksempler

Avhengig og uahengig variabel?

Svar:

En undersøkelse har ofte som mål og finne fram til en sammenheng. Hvis man ønsker å finne fram til hvem som er gode til å gå på ski kan en variabel kanskje være antall topplasseringer i ulike skirenn. Den uavhengige variabelen vil kunne være antall timer med skitrening. Forskeren ønsker da å finne ut viktigheten av den uavhengige variabelen: Hvor viktig et det at man trener mange timer for å bli en god skiløper? Resultatene i skirennene utgjør i dette tilfellet den avhengige variabelen. Verdien på denne antas å avhenge av verdien på den uavhengige variabelen (antall treningstimer).

Kvantitativ metode?

Svar:

Kvantitativ metode er en forskningsmetode der du finner ut noe om mange respondenter/enheter. Ofte blir det formulert en spørreundersøkelse med forberedte svaralternativer som respondenten kan velge mellom.
Mer info

Hvordan gikk det?

Fornøyd med resultatet?

 Kalver på Sagbakken. Arne Mjelde Sæther (2019). Alle rettigheter forbeholdt.