Å bidra, få og dele

«Hvorfor?» spør du kanskje. Hvorfor skal vi lære om dette? Vel, en grunn er at læreplanen presiserer at du skal kunne «[u]tforske og beskrive hvordan organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står overfor». Greit nok, men du har jo søkt deg inn på Gjøvik videregående for å bli grafisk designer, barnehagelærer, rørlegger, sykepleier, advokat, butikkmedarbeider eller kanskje snekker. Så hvorfor bruke tida på å høre om organisering av alskens samfunn rundt om i verden?

Tja. Det er sikkert ting på telefonen din som virker mer relevant og viktig akkurat nå. Det er sikkert ting du heller ville ha gjort også, enn å sitte pent ved en pult og høre på en fyr snakke om «organisering av arbeidslivet» eller «den nordiske samfunnsmodellen». Likevel, er det viktig at du står på for å se at dette er relevante tema, også for deg. Grunnen er ganske enkel.  Uansett hva du har tenkt å bli eller gjøre i livet ditt, så vil du alltid være en medborger i samfunnet. Det betyr at du har en del rettigheter og en del plikter. Vi rundt deg forventer at du skal bidra med en hel haug av ting for å få samfunnet til å gå rundt og til å bli enda bedre. Samtidig er vi også innstilt på å bidra for å hjelpe deg med å komme dit du ønsker og for at du skal få realisert dine mål og drømmer.

Medborgerskap handler om mange ting, også om å sette seg inn krav og forventinger i samfunnet. De rollene du vil få i løpet av livet vil innebære mange plikter og rettigheter. Jo mer du kjenner til disse vil du kanskje oppleve at du ser sammenhenger mellom dem og aksepterer at de er der. Det vil kanskje føre til at du syns det er greit å betale for eksempel sukker- eller trafikkforsikringsavgift? Kanskje skatten du må betale av inntekten din gir mening når du blir klar over hva du får igjen i det totale regnestykket? Eller motsatt. Kanskje du vil oppleve både krav, forventinger og rettigheter som urimelige og ønske å endre de? Kanskje veistandarden i Norge eller kvaliteten på undervisninga som blir tilbudt er det endelige beviset på at «spleiselaget» ikke fungerer? Kanskje sykelønnsordningen vår er altfor god og regelrett oppfordrer folk til å snylte, heller enn å sikre arbeideren en nødvendig trygghet i hverdagen? Og at sukkeravgifta er meningsløs.  

Vi har tidligere i år sett på hvordan demokratiet vårt gir muligheter til å påvirke og vet at det går an å endre på ting. For å kunne forandre på noe du er uenig i må du uansett først sette deg inn i situasjonen som den er og deretter jobbe for en endring. Du trenger kunnskap om samfunnets organisering fordi det gir innsikt i viktige sammenhenger og det gjør deg i stand til å være kritisk mot det som burde vært endret. Du trenger kunnskapen om samfunnets organisering for å fylle din rolle som medborger.

Er du overbevist nå? 

Vi skal også innom andre mål i læreplanen, som alle på et eller annet vis knytter seg til det å bidra, få eller å dele. Du skal for eksempel kunne…