“Cunning Code”. Grafikk: Arne Mjelde Sæther. Emoji hentet fra pinclipart.com.
Makt
Jeg har valgt ut tre sider ved sosiale medier som vi skal studere og reflektere over.
- 8.1: Barn og unge som forbrukere
- 8.2: Falske nyheter
- 8.3: Ungdom og mental helse
8.1.1 Algoritmene
Vi må først skaffe oss en forståelse av teknologien bak disse digitale plattformene. I kjernen til dem alle ligger det programmeringskoder kalt algoritmer. Noen beskriver dem som ei oppskrift på noe eller et oppsett for et bestemt handlingsmønster basert på tilgjengelig informasjon. I følge Bente Kalsnes, medieviter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, nå OsloMet), er det «en praktisk fordel ved at algoritmene hjelper oss med å raskt sile ut relevant informasjon» (Kalsnes, 2017). Samtidig understreker hun de kommersielle interessene som ligger bak som en negativ konsekvens. Programmeringskodene avgjør hvilke annonser du får opp på skjermen og rekkefølgene på treffene på det du søker etter. I dette ligger det enorme inntekter. Annonseinntektene til Google i 2018 var på 116 milliarder dollar (Solli, 2019). I 2016 anslo tre mediebyrågrupper i Norge at Facebook sine annonseinntekter her i landet var på mellom 1,3 og 2 milliarder kroner (Dahl, Ørvik, & Øystein, 2017).
Cunning Code
Cunning Code. Grafikk: Arne Mjelde Sæther. Emoji hentet fra pinclipart.com.
Norges arktiske universitet, UiT, har lagt ut en artikkel på sine nettsider hentet fra universitetets kunnskapsmagasin Labyrint (Solhaug, 2015). Her forteller blant annet førsteamanuensis Steffen Viken Valvåg og førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøgskolen, begge ved UiT, mer om hvordan algoritmer påvirker livene vår i dag og hvordan de kan få økt betydning i fremtiden. Skum igjennom artikkelen og lag ei liste for deg selv med minst fem eksempler på bruk av algoritmer i dag eller i fremtiden.
Sosiale medier har gitt oss nye muligheter. Jeg og du kan holde kontakten via nettet og dele øyeblikk med de vi er glad i. Interesseorganisasjoner kan gjøre stadig flere personer kjent med det de kjemper for og rekruttere flere medlemmer eller meningsfeller. Politikere kan nå ut til potensielle velgere med budskapet sitt for å bli gjenvalgt. Kommersielle produsenter kan nå millioner av mennesker med reklame for sine produkter og øke inntektene sine. Internett-troll kan spy ut hatmeldinger og rasistiske holdninger og nøre opp under negative stereotypier om enkeltindivider eller grupper. Reklame, hatmeldinger og politisk agitasjon foregikk før internett og framveksten av sosiale medier også, men med den nye teknologien har omfanget og sprengkraften i disse aktivitetene økt voldsomt. John Naughton, irsk forfatter, journalist og professor emeritus ved Open University i Milton Keynes, ser mange negative trekk ved utviklingen. I en kronikk i the Guardian fra 2018 går han så langt som å si at “social media now poses an existential threat to the kind of liberal democracy we like to think we have” (Naughton, 2018). Er virkelig bildet så dystert?
8.1.2 "En oppvekst med prislapp?"
La oss ta en nærmere kikk på én problematisk konsekvens av utviklingen: Barn og unge som mål for kommersielle produsenter. Allerede i 2001 uttrykte norske myndigheter bekymring over at «barn og unges oppvekstmiljø blir preget av en økt kommersialisering, noe som har bidratt til at barn og unge i økende grad har blit målgruppe for kommersielle budskap» (Nyborg, 2001, s. 5). I rapporten NOU 2001: 6, Oppvekst med prislapp? peker de på flere utviklingstrekk i det norske samfunnet og kommer med en rekke påstander. I karusellen under kan du bla deg gjennom en del av de (21):
«Barn har blitt forbrukere, og blir derfor en mer og mer interessant målgruppe»
«De yngste [barna] er merkebevisste når det gjelder leker, og merkebevisstheten dreier etter hvert mer over mot klær og fritids- og hobbyutstyr»
«Frønes (1998) antyder at den kommersielle barndoms skjulte budskap er at det gode livet ikke er gratis, men må kjøpes. Barn lærer dermed tidlig rollen som forbruker»
«Gutte- og jenteønsker forholder seg til forskjellige verdener. (…) Disse verdenene har sine forbruksgjenstander, og det å eie disse kan gi innpass i både denne lekeverdenen og en jevnalderverden, og omvendt, å ikke ha disse kan bety utestengelse fra begge disse»
«Oppfordringen om å kjøpe møter barn overalt, fulgt av løfter om alt dette produktet kan gi av lykke, status og velvære (…)»
«Det er mange forhold som klart viser at den økende velstanden [i Norge] ikke har gitt barna tilsvarende uttelling i økt livskvalitet»
«Gjennom markedsføring blir (…) befolkningen utsatt for et konstant press i retning av å kople produkter og forbruk til identitet og livskvalitet. Dette representerer en kulturell utfordring for vårt samfunn, ikke minst i forhold til barn og unge»
«Deltakelse i ulike aktiviteter er ofte avhengig av at man har utstyret som trengs, enten det gjelder det utstyret en trenger for selve aktiviteten, eller tilbehør som «riktige» sko eller klær»
«Forbruk innebærer en differensiering og distansering på den ene siden, samtidig som det uttrykker likhet og fellesskap på den andre. Forbruksvarer kan både skjule og fremme ens identitet»
«Forbruksvarer kan også opprettholde sosiale relasjoner. Å ha det «alle andre» har er viktig for mange, og gjør det mulig å opprettholde et felles meningsgrunnlag og sikre ens sosiale tilhørighet»
«Forbruksvarer signaliserer ofte status og makt. Barn og unges hverdag utspiller seg i en sosial kontekst som er hierarkisk, men ikke statisk. Det er derfor mulig å komme høyere opp i statushierarkiet ved å imitere dem som har høyere status. I slike strategier kan en bruke statusobjekter for å komme høyere opp i hierarkiet»
«Barn og unge liker anerkjente merker og symboler. Dette kan knyttes til at de er i en overgangsfase med mye usikkerhet, og det er derfor trygt å lene seg mot anerkjente symboler og bli som de andre jevnaldrende»
«Forbruksvarer kan ses på som en rekvisitt til barne- og ungdomsrollen og noe som gjør det lettere å spille denne rollen»
«Medieoppveksten er en sosialisering til forbruks- og varesamfunnet der goder kan kjøpes»
«Identiteter må erverves og forbruksvarer har fått økt betydning som identitetsmarkører. Hvem er jeg, hva vil jeg og hva syns andre om meg? Er spørsmål som hele tiden må besvares. (…) Ved hjelp av bestemte forbruksvarer kan man fortelle at man tilhører en spesiell gruppe eller kategori»
«For mange [inngår det i barndommen] en rekke varer man må ha for å ha en såkalt lykkelig barndom»
«Dagens unge blir gjennom ulike medier, jevnaldrende og voksen tilbudt en mengde identitetsløsninger – både de som går ut på at en selv prøver og feiler, men også medieindustriens identitetsløsninger og andre løsninger som kan kopieres»
«Barn og unges medieforbruk bidrar også til at de lettere kan nås som en målgruppe»
«Oppfordringen om å kjøpe påvirker de unges oppfatning av seg selv og verden»
«Reklamen har sine fortellinger som tenkes å påvirke eller forsterke folks holdninger. Den skaper forventninger, fantasier, ønsker og måter å se verden på. Eksplisitt og implisitt blir man minnet på hva som er fint og ettertraktet, hva som gir status, hvordan man skal se ut, hva man skal eie, hvordan kvinner og menn skal oppføre seg osv. Vi oppdras til forbruk (…) og vi godtar at det meste har en prislapp festet til seg»
«De siste 40 årene har det vært en utbredt oppfatning at selv om mediene ikke har noen manipulerende makt over mennesker og samfunn, så spiller de en meget sentral rolle som viktige og mektige aktører i samfunnet»
Previous
Next
«Barn har blitt forbrukere, og blir derfor en mer og mer interessant målgruppe»
«De yngste [barna] er merkebevisste når det gjelder leker, og merkebevisstheten dreier etter hvert mer over mot klær og fritids- og hobbyutstyr»
«Frønes (1998) antyder at den kommersielle barndoms skjulte budskap er at det gode livet ikke er gratis, men må kjøpes. Barn lærer dermed tidlig rollen som forbruker»
«Gutte- og jenteønsker forholder seg til forskjellige verdener. (…) Disse verdenene har sine forbruksgjenstander, og det å eie disse kan gi innpass i både denne lekeverdenen og en jevnalderverden, og omvendt, å ikke ha disse kan bety utestengelse fra begge disse»
«Oppfordringen om å kjøpe møter barn overalt, fulgt av løfter om alt dette produktet kan gi av lykke, status og velvære (…)»
«Det er mange forhold som klart viser at den økende velstanden [i Norge] ikke har gitt barna tilsvarende uttelling i økt livskvalitet»
«Gjennom markedsføring blir (…) befolkningen utsatt for et konstant press i retning av å kople produkter og forbruk til identitet og livskvalitet. Dette representerer en kulturell utfordring for vårt samfunn, ikke minst i forhold til barn og unge»
«Deltakelse i ulike aktiviteter er ofte avhengig av at man har utstyret som trengs, enten det gjelder det utstyret en trenger for selve aktiviteten, eller tilbehør som «riktige» sko eller klær»
«Forbruk innebærer en differensiering og distansering på den ene siden, samtidig som det uttrykker likhet og fellesskap på den andre. Forbruksvarer kan både skjule og fremme ens identitet»
«Forbruksvarer kan også opprettholde sosiale relasjoner. Å ha det «alle andre» har er viktig for mange, og gjør det mulig å opprettholde et felles meningsgrunnlag og sikre ens sosiale tilhørighet»
«Forbruksvarer signaliserer ofte status og makt. Barn og unges hverdag utspiller seg i en sosial kontekst som er hierarkisk, men ikke statisk. Det er derfor mulig å komme høyere opp i statushierarkiet ved å imitere dem som har høyere status. I slike strategier kan en bruke statusobjekter for å komme høyere opp i hierarkiet»
«Barn og unge liker anerkjente merker og symboler. Dette kan knyttes til at de er i en overgangsfase med mye usikkerhet, og det er derfor trygt å lene seg mot anerkjente symboler og bli som de andre jevnaldrende»
«Forbruksvarer kan ses på som en rekvisitt til barne- og ungdomsrollen og noe som gjør det lettere å spille denne rollen»
«Medieoppveksten er en sosialisering til forbruks- og varesamfunnet der goder kan kjøpes»
«Identiteter må erverves og forbruksvarer har fått økt betydning som identitetsmarkører. Hvem er jeg, hva vil jeg og hva syns andre om meg? Er spørsmål som hele tiden må besvares. (…) Ved hjelp av bestemte forbruksvarer kan man fortelle at man tilhører en spesiell gruppe eller kategori»
«For mange [inngår det i barndommen] en rekke varer man må ha for å ha en såkalt lykkelig barndom»
«Dagens unge blir gjennom ulike medier, jevnaldrende og voksen tilbudt en mengde identitetsløsninger – både de som går ut på at en selv prøver og feiler, men også medieindustriens identitetsløsninger og andre løsninger som kan kopieres»
«Barn og unges medieforbruk bidrar også til at de lettere kan nås som en målgruppe»
«Oppfordringen om å kjøpe påvirker de unges oppfatning av seg selv og verden»
«Reklamen har sine fortellinger som tenkes å påvirke eller forsterke folks holdninger. Den skaper forventninger, fantasier, ønsker og måter å se verden på. Eksplisitt og implisitt blir man minnet på hva som er fint og ettertraktet, hva som gir status, hvordan man skal se ut, hva man skal eie, hvordan kvinner og menn skal oppføre seg osv. Vi oppdras til forbruk (…) og vi godtar at det meste har en prislapp festet til seg»
«De siste 40 årene har det vært en utbredt oppfatning at selv om mediene ikke har noen manipulerende makt over mennesker og samfunn, så spiller de en meget sentral rolle som viktige og mektige aktører i samfunnet»
Så kom bredbåndet og 3g. Så kom YouTube. Så kom smarttelefonene som virkelig fungerte og Facebook. Så ble 3g til 4g og 5g og vi fikk insta, snap og tiktok. Så kom bloggerne som ble til influensere. Så kom dere. Jeg beklager. Jeg tror det var enklere før. Hvor mye av det dere leste om i NOU-rapporten mener dere fortsatt stemmer? Har noen utviklingstrekk blitt forsterket? Er noen av påstandene enda riktigere i dag? La oss se nærmere på hvordan denne kommersialiseringen av unge foregår i praksis på sosiale medier.
8.1.3 Digitale kjøpespor
Facebook var tidlig ute med å tilby en sosial plattform for digital deling, og målt i aktive brukere per måned (2,45 milliarder) er de fortsatt de største (Datareportal, 2020). Noe vi kanskje av og til glemmer er at selv om sosiale medier gir oss fantastiske muligheter for digital samhandling, helt gratis, så er vi ingenting annet enn konsumenter og forbrukere som skal gi inntekter til eiere og investorer bak. Plattformene er ikke laget fordi noen ville være hyggelige mot oss. De er laget av folk som ønsker å tjene penger på at vi deltar i nettverket. Når du og jeg etterlater oss digitale spor blir disse brukt av kommersielle aktører til å nå oss med reklame slik at vi til slutt kjøper deres produkter. For Facebook sin del så kommer mesteparten av deres inntekter av å selge annonseplasser til butikker og andre som har et produkt å tilby. Annonsestrategien deres blir beskrevet som en auksjon der et hvilket som helst firma kan legge inn bud på en gitt annonseplass over en gitt periode, rettet mot en mer eller mindre spesifisert målgruppe.
Ulike digitale markedsplasser legger til rette for at du kan tjene penger på videresalg av produkter (dropshipping) fra en tredjeparts produsent, for eksempel kinesiske leverandører. Det finnes en rekke videoer for å forklare brukerne hvordan teknologien fungere og for å inspirere dem til å benytte slike tjenester. I videoen som en slik markedsplass har lagt ut får vi innblikk i hvordan du kan benytte deg av annonser på Facebook for å øke inntjeningen din. Her blir vi med på en annonseringsprosess i ulike steg:
Formål / "Ad objective"
Hva er formålet med annonsen din (ad objective)? De velger konverteringer (conversions) deretter kjøp (purchase) = målet med annonsen er å få brukeren til å kjøpe produktet (ikke bare besøke sida eller be om å motta nyhetsbrev).
Budsjett
Hvordan skal reklamebudsjettet brukes? I klippet velger de campaign budget optimization (CBO) = de angir hvor mye penger du ønsker å bruke/by på annonseplasseringer og overlater til Facebook å gjøre grepene de mener gir deg mest valuta for pengene.
Målgruppe / "Target group"
De velger USA, 18 – 35 år, kvinner og menn, brukere av Iphone xr, engaged shoppers (= kjøpevillige kunder).
Publiseringsplattform
De velger Facebook, Instagram, Facebook News Feed og Instagram Feed.
Produktbeskrivelse
Beskriv produktet du reklamerer for.
Formål / "Ad objective"
Hva er formålet med annonsen din (ad objective)? De velger konverteringer (conversions) deretter kjøp (purchase) = målet med annonsen er å få brukeren til å kjøpe produktet (ikke bare besøke sida eller be om å motta nyhetsbrev).
Budsjett
Hvordan skal reklamebudsjettet brukes? I klippet velger de campaign budget optimization (CBO) = de angir hvor mye penger du ønsker å bruke/by på annonseplasseringer og overlater til Facebook å gjøre grepene de mener gir deg mest valuta for pengene.
Målgruppe / "Target group"
De velger USA, 18 – 35 år, kvinner og menn, brukere av Iphone xr, engaged shoppers (= kjøpevillige kunder).
Publiseringsplattform
De velger Facebook, Instagram, Facebook News Feed og Instagram Feed.
Produktbeskrivelse
Beskriv produktet du reklamerer for.
Steg 3 og 4 er spesielt interessante for oss, og det er nettopp her Facebook har skapt sin enorme konkurransefordel som annonseplass: 2,4 milliarder unike brukere hver måned, som frivillig legger igjen alle mulige digitale spor som forteller selskapet stadig mer om hvem de er. Mulighetene for en annonsør til å snevre inn målgruppa er nærmest uendelige.
Facebook tilbyr også en funksjon de kaller Pixels. Det er en programmeringskode selger kan legge til nettsida til butikken sin. Denne koden aktiveres når noe klikker på butikkens annonse på Facebook og følger brukeren over til deres nettside. Der følger den med på kjøpers atferd og gir butikken informasjon om hvilke varer hun ser på, om hun legger noe i handlevogna eller kanskje til og med kjøper noe. Med denne informasjonen kan butikken deretter be Facebook sende ut nye annonser til de som for eksempel forlot en vare i handlevogna og tilby dem 5% i rabatt. Eller de kan sende ut annonser om en spesiell genser eller bukse til de som var inne og så på nettopp det. Drar du kjensel på prosessen? Klikke på en vare og deretter få opp akkurat den samme varen i en annonse på Facebook eller et annet nettsted? Det er ikke magi, det er koding, og vi er forbrukere som noen, Facebook, Google og andre, skal tjene penger på.
Noen til å ta notater
Mange nettbutikker installerer små programmeringskoder på sidene sine. Kodene følger med på hvilke produkter du ser på og tar notater. Putter du noe i varekurven får de med seg det også. Etterpå sender de informasjonene over til for eksempel Google eller Facebook. Hvilke produkter tror du det reklameres for der når du kommer tilbake? Grafikk: manfredsteger.
Blir du imponert eller skremt? Er du likegyldig til mulighetene som teknologien tilbyr eller litt fasinert? Faller du av stolen i frykt for hvor verden er på vei eller har du allerede pønsket ut en ny forretningsidé? Og forresten, NRK laget i 2019 en oversikt over hvordan de norske partiene benyttet seg av Facebook sine annonsemuligheter sommeren før kommunevalget det året. Her kan du lese mer om funnene. NRK har også laget en programserie kalt «Folkeopplysningen». I en av episodene (ca 40min) får vi innblikk hvor mye informasjon vi faktisk legger igjen i vår digitale hverdag. Fortsatt litt skremmende, syns jeg;)
8.1.4 Unge forbrukere, -et lett bytte?
Hva så med vårt fokus, -barn og unge som forbrukere? Det er et par av poengene som kom fram i NOU 2001: 6 som vi bør plukke fram igjen. For det første, «[b]arn og unges medieforbruk bidrar (…) til at de lettere kan nås som en målgruppe». Her har teknologien gjort det mulig for produsenter over hele verden å nå en helt spesifikk målgruppe på et helt spesifikt sted, med skreddersydde annonser. Det kan for eksempel være 15-åringer i en småby med X som fritidsinteresse, Y som forbilde, familieinntekt anslått til Z kroner og som er venner med andre mellom 13 og 18 år med de samme interessene. Det ironiske er at det er brukeren selv som har gitt Facebook den informasjonen de trenger for å kunne nå deg på denne måten. I en rapport fra Datatilsynet i Norge fra 2015 uttrykker de også en sterk bekymring for hvordan kommersielle aktører utnytter våre persondata (Datatilsynet, 2015). I rapporten peker de blant annet på en skjevhet i maktforholdet mellom de kommersielle aktørene og individet:
“The harvesting of personal data takes place on a grand scale, and it takes place out of sight. We have no idea what is happening behind the scenes when we visit a website. The market is characterised by information asymmetry. Hundreds of companies know a great deal about us, whilst we are unaware of who they are and what they know about us” (Datatilsynet, 2015, s. 7).
Og hvis vi husker tilbake til NOU-rapporten fra 2001, og kobler det sammen med Datatilsynets rapport, blir den økende makten til markedsplassene og de sosiale mediene kanskje enda tydeligere:
“Reklamen har sine fortellinger som tenkes å påvirke eller forsterke folks holdninger. Den skaper forventninger, fantasier, ønsker og måter å se verden på. Eksplisitt og implisitt blir man minnet på hva som er fint og ettertraktet, hva som gir status, hvordan man skal se ut, hva man skal eie, hvordan kvinner og menn skal oppføre seg osv. Vi oppdras til forbruk (…) og vi godtar at det meste har en prislapp festet til seg” (Nyborg, 2001, ss. 29 – 30).
Previous
Next
Previous
Next
Facebook og sosiale medier har utvilsomt blitt en maktfaktor, kanskje spesielt i unge menneskers liv og sosialisering. Men det er også mange andre å ta av her. Tall gjengitt i Aftenposten i 2020 viser at i 2018 brukte firmaer 237 millioner på å få influensere til å markedsføre sine produkter (Wictorsen, Molvik, & Ringnes, 2020). Et fellestrekk ved måten Facebook og influensere annonserer på er fokuset de har på tillit mellom annonsør og forbruker. Rent fysisk, på skjermen, legger Facebook sine annonser tett opp til kommentarer og historier fra venner og kjente i nyhetsstrømmen til brukerne. I tillegg viser de deg hvor mange brukere som har gitt annonsen et liker-klikk. Hvis en venn av deg har likt annonsen får du også vite hvem. På denne måten håper Facebook at det skal være lettere å overbevise deg også om å klikke, like eller kjøpe. Husker du vi snakket om normsendere og rollemodeller for litt siden? Her er de. Som kompiser på Facebook eller forbilder med en kommersiell blogg-tjeneste. De viser vei og du følger etter. Kanskje.
Trust me!
Trust me! Grafikk: Arne Mjelde Sæther (C).
Samarbeidsoppgave 8
I makkerpar.
Kjenner dere til norske (bloggere eller) influensere?
- 1: Velg ut et par av de og beskriv kort (en setning per person) hva influenserens budskap går ut på.
- 2: Velg en av dem, ta en kikk på bilder og innlegg dere kan finne og skaff dere en formening om...
- a: hvem målgruppa til influenseren er.
- b: hva slags normer og verdier uttrykkes. Bruk gjerne konkrete eksempler fra teksten.
- c: om det skapes en forbindelse mellom å kjøpe ting og å ha det bra. Begrunn svaret.
- d: bloggen/kanalen bygger opp under stereotypier om for eksempel kjønnsroller og utseende, eller om den er med på å utfordre og bryte ned vedtatte sannheter.
Sluttproduktet er å sammenligne svarene deres med det andre paret i makkergruppa: I hvor stor grad skiller influenserne seg fra hverandre og hva tenker dere om det? Det blir også mulighet for å dele oppfatninger i felles klasse etterpå. Ta vare på notatene dine fra denne oppgava. Vi skal plukke de fram igjen litt seinere i år.
8.1.5 Ser vi maktens ansikter?
Forfatterne bak NOU-rapporten kunne umulig vite hvilken revolusjon i mediebildet vi stod foran ved tusenårsskiftet, men samfunnsforholdene de bekymringsfullt beskriver er fortsatt gjenkjennbare og muligens også forsterket. Undersøkelser fra 2017 viser at 2 av 3 foreldre opplever «press fra omgivelsene til å kjøpe dyre klær og utstyr til barna» og at 3 av 4 foreldre til barn mellom 13 og 18 «gir etter for dette presset» (Rosa, 2017). Vi har nå prøvd å sette fingeren på hvor presset kommer fra og hvordan det påvirker oss. Hvis vi tar et steg tilbake, er det noen av maktens tre ansikter som kommer til syne her? Er det noe av det Dahl, Bachrach og Baratz eller Lukes hevder som vi drar kjensel på? La oss ta en kikk på det vi jobbet med tidligere i høst og se om vi får noe av det til å passe.
Maktens tredje ansikt handler, ifølge Lukes, om en form for ideologisk overbevisning der en aktør greier å overbevise deg om at noe er i din interesse, selv om det er åpenbare grunner til at det ikke er det. Er de kommersielle aktørene på nettet i en slik posisjon overfor oss forbrukere? Hvis økt forbruk fører til økt forurensing, er det i din interesse å bidra til økt forbruk? Hvis produksjon av varer foregår under kritikkverdige forhold der eiernes overskudd går foran arbeidernes helse, er det da i din interesse å kjøpe varene de produserer? Hvis det ikke er snakk om en slags ideologisk overbevisning, hvis det tvert imot er oss som forbrukere som har makten, hva slags rasjonell egeninteresse er det da snakk om når vi klikker på en annonse og kjøper et produkt? Vi er kanskje med på å opprettholde en økonomisk vekst i landet? Vi føler oss vel i et bestemt antrekk eller på grunn av et spesielt innkjøp og føler at det bedrer vår livskvalitet? Kanskje. Dette må vi konkludere på hver for oss, men vi bør alle ha reflektert nok over ulike sosiale roller, og markedskrefter, til å kunne problematisere og være bevisste de relasjonene vi står i. Du står midt i en sosialiseringsprosess. Den former den du er og kommer til å bli. Hvem lar du påvirke deg?
Tidligere i år snakket vi litt om hvordan falske nyheter har skapt debatt, blant annet i forbindelse med presidentvalgkampen i USA i 2016. Bekymringen blant mange er at de utgjør en trussel mot demokratiske valg og prosesser.
På NRK gikk det tidligere en programserie kalt Kurér, som satte fokus på mediene og deres rolle og funksjon i samfunnet. Et av programmene, fra januar 2020, tar for seg falske nyheter. Her møter vi Mina Liavik Karlsen, faktasjekker og redaksjonssjef i Faktisk.no, og hun forteller om hvordan begrepet falske nyheter blir brukt på litt forskjellige måter. Vi møter også en klasse på videregående som jobber med temaet i undervisningen.
Individuell oppgave 10
Hør på Kurér-episoden (ca 26 minutter) og gjør oppgavene under.
- 1: Er begrepet falske nyheter det samme som desinformasjon og feilinformasjon? Forklar.
- 2: Lag en digital plakat, basert på tips og råd fra episoden, om hvordan du kan skille ut falske nyheter fra kildene dine. Del plakaten med minst to andre i klassa.
Helsedirektoratet konkluderer i en rapport fra 2022 at «[d]e fleste barn og unge i Norge trives og har god psykisk helse. Ungdata-undersøkelsene viser at det store flertallet av barn og unge mellom 10 og 19 år er fornøyde med livene sine, og rapporterer om høy grad av livskvalitet – selv under pandemien.» (Helsedirektoratet, 2022, s. 23). Samtidig er det funn i forskningen som ikke er like positive. I Folkehelseinstituttets rapport «Psykisk helse i Norge», fra 2018, kommer det fram at jenter er mer utsatt for angstlidelser, depresjon og spiseforstyrrelser enn gutter (Reneflot, et al., 2018, s. 59). De finner en økning både i antall symptomer og diagnoser hos tenåringsjenter fra 2011 til 2016 (ibid).
Individuell oppgave 11
På forskning.no og sykepleien.no er det publisert omtale av to forskningsrapporter.
- 1: Hva sier disse om forholdet mellom psykisk helse blant ungdom og bruk av sosiale medier?
- 2: Er konklusjonene sammenfallende eller forskjellige?
Sluttproduktet er ditt sammendrag (punktvis?) av hva disse rapportene kommer fram til. Forsøk å framstille dette digitalt på en oversiktlig måte. Del framstillingen med makkeren din og sjekk om dere har funnet fram til de samme tingene.
Samarbeidsoppgave 9
I makkerpar.
- a: Basert på det dere har funnet fram til oppgaven over (individuell oppgave 11): Foreslå og reflekter over aktuelle tiltak som bør settes i verk for å motvirke de uheldige effektene som bruk av sosiale medier kan påføre ungdom. For hvert tiltak bør dere angi hvor stor effekt dere antar at tiltaket vil ha.
- b: Kilder: Forsøk å finne minst én kilde du kan knytte til hvert tiltak fra oppgave a. Lim inn url’n under hvert avsnitt/tiltak. Hva kan det bety hvis dere evt. ikke finner en relevant kilde? Var det fordi dere ikke hadde tid til å lete grundig nok? Var det fordi dere hadde tenkt på noe som ingen andre har tenkt på? Kan argumentet være overbevisende på mottakeren selv om det “bare” er dere som promoterer ideen?
- c: Hvem har ansvaret for å bedre situasjonen? Er det tek-firmaene som tilbyr sosiale medier? Er det brukerne av sosiale medier, altså oss? Er det myndighetene? Foreldre? Skolen? Og hvem av disse er det som har egentlig har makt til å gjøre noe med det?
Sluttproduktet er diskusjonen med makkergruppa + et digitalt oppsett i stikkordsform med mulige tiltak, effekt og ansvarsforhold. Del oppsettet med minst en annen makkergruppe. Det vil bli anledning til å dele tanker og idéer i felles klasse etterpå.
Referanser
Dahl, C. A., Ørvik, C., & Øystein, A. (2017, Juli 6). Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge – betalte under 500.000 kroner i skatt. Hentet April 9, 2020 fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/jqOAA/ facebook-har-trolig-milliardoverskudd-i-norge-betalte-under-500000-kroner-i-skatt
Datareportal. (2020, Januar). Social Media Users by Platform. Hentet April 9, 2020 fra Datareportal: https://datareportal.com/social-media-users
Datatilsynet. (2015). The Great Data Race, How commercial utilisation of personal data challenges. Oslo: Datatilsynet. Hentet April 11, 2020 fra https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/ english/engelsk-kommersialisering-endelig.pdf
Helsedirektoratet (2022). Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. mars 2022, lest 16. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding
Kalsnes, B. (2017). Sosiale medier, algoritmer og makt. (G. Kvalsvik, Intervjuer, & G. Kvalsvik, Redaktør) Samfunnsviteren. Hentet April 9, 2020 fra https://samfunnsviteren.no/2017/08/21/sosiale-medier-algoritmer-og-makt/
Naughton, J. (2018, Desember 23). Social media is an existential threat to our idea of democracy. Hentet April 8, 2020 fra The Guardian: https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/ dec/23/social-media-existential-threat-idea-democracy
Nyborg, G. M. (2001). NOU 2001: 6, Oppvekst med prislapp? Barne- og familiedepartementet. Hentet April 9, 2020 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-6/id117575/
Solhaug, R. M. (2015, November 24). Algoritmer styrer din hverdag. Hentet April 8, 2020 fra Norge arktiske universitet, UiT: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=424614
Solli, M. (2019, Februar 15). Grelle sprik mellom Googles reelle inntekter og skatt og hva selskapet faktisk betaler, viser ferske estimater. Hentet April 9, 2020 fra Nettavisen: https://www.nettavisen.no/na24/–google-skatter-tre-millioner-av-en-inntekt-pa-en-milliard/3423592855.html