I hovedsak 9 læreplanmål brukt i delen 'Makt':
1: Vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn.
2: Gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt.
3: Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering.
4: Reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes.
5: Reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske system er organiserte i forskjellige land og område.
6: Reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp.
7: Utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper.
8: Utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger.
9: Drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet.
Når vi har snakket om makt til nå har stater, myndigheter og statlige institusjoner vært med som deltakere og maktutøvere. Disse er viktige maktfaktorer å regne med, men det finnes flere. Nå skal vi zoome oss inn og se nærmere på makt i det sivile samfunn, som påvirker og former oss. Vi skal bli mer bevisste på hvordan vi som individer internaliserer normer og verdier i samfunnet vi lever i og hvordan makt spiller inn i en slik sosialiseringsprosess. Skjønt, makt er kanskje ikke et så vanlig ord å bruke i denne sammenhengen. Det er så bastant og kanskje brutalt. Påvirkning, derimot, blir ofte brukt. Men ikke vær i tvil, det er makt. Tenk tilbake på maktens ansikter og du vil se at i samspillet mellom individer, i familien, i vennegjengen, i klassa, på arbeidsplassen og i idrettsklubben, så er de der alle tre.
Aurora ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer (2018). Foto: Mons Mjelde Sæther (C).
Aurora ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer (2018). Foto: Mons Mjelde Sæther (C).
Nå kommer faguttrykkene tett. Jeg tenkte det var greit å få presentert en del av de med en gang. Vi skal gjennom tekst og oppgaver bli bedre kjent med dem i øktene framover slik at du etter hvert ser nytten av å bruke de selv, for å uttrykke deg presist og tydelig om temaet.
Store norske leksikon definerer sosialisering som «de sosiale prosessene som fører til at individer tar opp, eller internaliserer, samfunnets normer, praksiser og atferdsmønstre» (Tjora, 2018). Dette foregår på ulike sosialiseringsarenaer. I dette videoklippet snakker tidligere dekan ved universitetet i Oklahoma, Dr. Kelly Damphousse, om viktige sider ved sosialiseringsprosessen. Han beskriver blant annet rollen til normsendere rundt oss (agents of sozialization) og hvordan vi lærer reglene for det samfunnet vi lever i gjennom å observere disse. Han beskriver det som at vi «kopierer atferd som belønnes og unngår oppførsel som blir (…) straffet” (Damphousse, 2014). Slik belønning og straff kaller vi sanksjoner, og normsendere rundt oss bruker disse til å påvirke vår atferd, bevisst eller ubevisst. Gjennom denne sosialiseringsprosessen former vi vår identitet. Vi bygger gradvis opp holdninger vi står for og verdier som betyr noe for oss. Dette blir identiteten vår og det er på ingen måte en enkel sak å skape den. Vi kan rives mellom ulike normer, normsendere, roller og forventinger. Vi kan av og til streve med prinsipper og kategorier som verden prøver å putte oss inn i. Det er tøft å være grå, blå eller gul når verden og samfunnet later som om ting er svart/hvitt. Noen ganger finner vi kanskje heller ikke det fellesskapet vi søker, eller kan hende vi oppdager at ønsket om å høre til et sted sammen med andre gjør deg til en annen person enn den du ønsker å være. Dette er å sosialiseres, å skape en identitet, å vokse opp og «finne seg sjæl». Du står midt i det og av og til kan det være vanskelig.
Begreper om sosialisering.
Lag din egen ordliste der du kort forklarer fagbegrepene i lista under (de er også brukt i teksten over). Hopp elegant over de ordene du allerede kjenner til og kan fra før. Beskriv også i stikkordsform noen dagligdagse situasjoner for å eksemplifisere hva begrepene går ut på i praksis. Forbered deg på å dele eksemplene dine med klassa/noen andre i klassa.
I makkerpar.
Sosialisering. Gjennomfør et kort intervju med partneren din for å få vite mer om…
Sluttproduktet er notatene dine og de felles refleksjonene dere er innom i intervjuene.
I 2012 og 2013 var det på nytt Beatles-tilstander i Oslo da Justin Bieber kom på besøk for å holde konserter i Oslo. I dette klippet ser vi litt av stemningen blant fansen. Har du noen du ser så sterkt opp til som de vi ser her? Kristinn Hegna, ungdomsforsker ved Velferdsinistituttet NOVA ved OsloMet, forteller i klippet om hvordan sosialiseringen foregår på forskjellig måte på ulike arenaer (Hegna, 2013). Et sett av normer og forventinger som knyttes opp til en bestemt situasjon gir deg en rolle å spille. Fansen til Bieber er helt ville. De bryter trafikkregler, løper rundt i Oslo sentrum mens de roper og hoier, og dytter og knuffer for å komme nærmest mulig idolet sitt. For noen er øyeblikket så sterkt at de gråter. Dette er på en måte veldig uvanlig oppførsel, men kanskje blir vi ikke så veldig overrasket. Disse jentene fyller vel egentlig bare rollen sin som hylende tenåringsfans? Er det ikke slik de skal gjøre det, -gå helt bananas for et uskarpt bilde av et oppblåst tenåringsidol? På 50 -tallet var det Elvis, på 60-tallet var det The Beatles. Bieber var et blaff(?). Hvem er det i dag?
Beatles i Amsterdam, Nederland, 5. juni 1964. Hugo van Gelderen / Anefo, Beatles in Nederland, de politie had moeite publiek in bedwang te houden, Nationaal Archief (CC0).
På ulike sosialiseringsarenaer møter vi forskjellige forventinger og normer og disse gjør at vi må ikle oss en bestemt rolle. Du har mange roller du skal fylle. Var du 14 år, jente og i Oslo sentrum den dagen, var forventingene ganske annerledes enn dagen etter på samme sted, for samme jente, på bytur med mor og far. Tenkte du over hvordan eleven fra Haugerud skole i Oslo beskrev hvordan hun er mer «barnslig» og «mer [s]eg selv» hjemme og blant venninnene enn når hun er på skolen? Samme greia. Vi justeres oss.
Roller og sosialiseringsarenaer. Les gjennom alle oppgavene før du begynner.
Noe av dette kan bli litt personlig, kanskje for personlig til at du ønsker å dele alt med alle. Ta hensyn til det. Det er nyttig med eksempler vi kjenner godt til, men det er helt greit å diskutere dette på et mer generelt plan også.
Sluttproduktet er de tankene og notatene du gjør deg i arbeidet med oppgaven + felles refleksjoner når du deler dine svar med de andre på makkergruppa. Det vil også bli anledning til å komme med innspill og eksempler i felles klasse etterpå. Hvis du ikke sitter igjen med relativt strukturerte notater etter denne oppgava, har du ikke gjort jobben grundig nok. Ingenting skal leveres inn og det vil ikke bli formelt vurdert med karakter.
Nå har vi skaffet oss en generell oversikt over grunnleggende begrep og mekanismer i en sosialiseringsprosess og vi har knyttet de til egne erfaringer og inntrykk. Jeg poengterte i innledningen at makt også spiller en rolle i forholdet mellom individer og grupper også på dette nivået i samfunnet. Her er noen aktuelle spørsmål som kan hjelpe oss å avrunde:
Har venninnen din makt over deg når dere spiller fotball onsdag ettermiddag i stedet for å game en times tid, slik du egentlig ville? Har du makt når dere stemmer over hvilken kinofilm dere skal se og den du stemmer på vinner? Er du maktesløs fordi du ikke står opp for han på skolen som nesten aldri blir invitert med på noe? Du syns han er en ålreit fyr, men du vet at de andre i gjengen ikke vil ha ham med. Er det maktutøvelse når en mor sier at datteren ikke får lov til å dra på konsert med Bieber, selv om det er det hun ønsker seg aller mest i verden? Har kompisene dine makt over deg fordi du tar på deg ei jakke fra en spesiell produsent når du skal på skolen, fordi du vet de andre syns det er et kult merke? Vel, det er ikke sikkert du tenker på det som makt, men ifølge Dahl, Lukes, Bachrach og Baratz, så er det nettopp det. Normsendere og rollemodeller har makt. Nå skal vi ta for oss en relativt ny sosialiseringarena og se på hva slags mekanismer og krefter som påvirker barn og unge der: Sosiale medier.
Hegna, K. (2013, Mai 16). Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom. NTB Scanpix. Hentet April 5, 2020 fra https://www.youtube.com/watch?v=Giz_KsjJRTE
Tjora, A. (2018, Mars 6). Sosialisering. Hentet April 5, 2020 fra Store norske leksikon: https://snl.no/sosialisering
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.