M, kap 3, Makt globalt – samfunnskunnskap.org

Kapittel 3: Makt globalt

Statssuverenitetsprinsippet ligger til grunn for mye av det internasjonale samarbeidet som foregår i dag, blant annet gjennom FN-pakten. Prinsippet går ut på at innenfor sine egne grenser er det statens myndigheter som bestemmer. Alternativet til dette er overnasjonalitet. Det vil for eksempel si at en mellomstatlig organisasjon, som EU, blir gitt myndighet av sine medlemsland til å ta flertallsavgjørelser på en del områder som vil gjelde for alle landene. Slik overføring av statsmakt tilhører likevel unntakene. For FN sin del er det for eksempel nærmest utenkelig for både stormaktene og andre medlemsstater å akseptere avvik fra prinsippet om statssuverenitet. FNs store utfordring har hele tiden vært å finne måter å jobbe på som ivaretar dette prinsippet, men som samtidig er effektive i arbeidet for organisasjonens målsetninger om fred, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Vi skal etter hvert også se nærmere på FN og EUs makt.

Filosofer og statsvitere har gjennom århundrer studert maktkampen mellom stater. Et perspektiv ser på internasjonal maktkamp som styrt av en slags naturlov. Når en stat taper terreng, kjemper andre om å fylle vakuumet som oppstår (Schweller, 2016, s. 2). Europeiske stormakter, som England og Frankrike, mistet herredømme over sine kolonier på det afrikanske kontinentet utover på 1900-tallet. De siste tiårene har derimot den kinesiske interessen for og innflytelsen over det afrikanske markedet økt. (NORAD, u.d.).

Den kinesiske mur

Den kinesiske mur (2004). Foto: Mons Mjelde Sæther (C).

Et annet syn på maktkamp mellom stater vektlegger i større grad ulike aktørers interesser og aktive handlinger. I følge den amerikanske statsviteren Nicolas J. Spykman (1893 – 1943) handler det ikke om en naturlig likevekt, men

«(…) the active intervention of man, from the operation of political forces. States cannot afford to wait passively for the happy time when a miraculously achieved balance of power will bring peace and security. If they wish to survive, they must be willing to go to war to preserve a balance against the growing hegemonic power of the period” (Spykman gjengitt i Schweller, 2016, s. 2).

I nyere tid kan Spykmans perspektiv illustreres av våpenkappløpet og den ideologiske kampen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

Samarbeidsoppgave 2

I makkerpar.

Militær makt.

Sluttproduktet er samtalen + kildene dere deler med hverandre. Forhåpentligvis greier dere å ende opp med å ha en samtale eller en diskusjon med hverandre om svarene dere har kommet fram til og kildene dere har brukt. Målet er ikke nødvendigvis å bli enige, kanskje heller tvert i mot. I en diskusjon kan vi dele informasjon og la argumentene bryte mot hverandre. Hvis vi går inn i den med konstruktive hensikter vil alle kunne sitte igjen med noe vettugt etterpå. Det vil også bli anledning til å dele kunnskap og refleksjoner i felles klasse etterpå. Ingenting skal leveres inn og sluttproduktet vil ikke bli formelt vurdert med karakter.

Individuell oppgave 1

Velg deg ut en pågående internasjonal konflikt og ta stilling til følgende spørsmål:

MERK: Bruk aller mest tid på 2) og 3). FN.nos database over konflikter er en ålreit plass å begynne.

1: Hva er bakgrunnen for konflikten? Forsøk å gjøre dette så kort som mulig. Vi kunne brukt en evighet på å nøste i historikken til enkelte konflikter, men det er ikke det sentrale her. Forsøk å skaffe deg en oversikt over det generelle som konflikten handler om og hvem det er som kjemper mot hverandre.
2: Hvilke menneskerettighetsbrudd blir begått og mot hvem?
3: Har FN eller andre noen makt til å løse konflikten eller gjøre situasjonen bedre for sivilbefolkningen? Begrunn svaret.

Husk å ta vare på kildene du bruker.

Sluttproduktet er et digitalt dokument med tekst og bilder og en presentasjon (ca 5 – 10 minutter?) for en annen person i klassa. Del dokumentet og evt. manuskript digitalt med personen på forhånd. Forhåpentligvis greier dere å ende opp med å ha en samtale eller en diskusjon om svarene dere har kommet fram til. Hjelp hverandre til å forstå og å stille nye spørsmål. Ingenting skal leveres inn og sluttproduktet vil ikke bli formelt vurdert med karakter.

Samarbeidsoppgave 3

I makkerpar.

Norge og EU.

1: Mener du/dere Norge bør melde seg inn i EU? Skriv ned svaret med en kort begrunnelse.
2: Kjenner dere til argumenter som blir brukt for å argumentere mot ditt standpunkt? Sett opp ei punktliste.
3: Se denne episoden om Norges forhold til EU i NRKs dokumentarserie Lille Norge og stormaktene (60min).
4: Er det konkrete eksempler fra filmen du kan bruke til å støtte argumentene fra oppgave 1 og 2?
5: Og til slutt: På hvilke(n) måte(r) har EU makt over Norge, og motsatt?

Sluttproduktet er notatene/svarene du skriver ned, diskusjon med makkeren din og en felles gjennomgang i klassa. Ingenting skal leveres inn og sluttproduktet vil ikke bli formelt vurdert med karakter.

Interaktiv oppgave om makt globalt

Makt globalt

Klikk deg inn på denne sida for å teste faktakunnskap om EU og FN, og hvem som har makt globalt.

Referanser

NORAD. (u.d.). Kina som investor og handelspartner i Afrika. Hentet Januar 26, 2020 fra NORAD: https://norad.no/migrering/nyheterrunde2/kina-som-investor-og-handelspartner-i-afrika/

Schweller, R. L. (2016, Mai). The Balance of Power in World Politics. Hentet Januar 26, 2020 fra Oxford Research Encyclopedia of Politics: https://oxfordre.com/politics/view/10.1093/ acrefore/9780190228637.001.0001/acrefore-9780190228637-e-119?print=pdf