For å nå forpliktelsene i Parisavtalen er det klart at mengden klimagasser i atmosfæren må ned. En vei mot målet er å vri energiproduksjonen over på fornybare ressurser som sol-, bølge-, vann og vindkraft. Selv om produksjonen av fornybar energi i Norge er vesentlig, er produksjonen av fossile energikilder som olje og gass nesten 15 ganger større (SSB, 2020). I denne teksten vil jeg rette søkelyset mot landbasert vindkraft. Geografisk beliggenhet og landskap gir utvilsomt mulighet til å utvikle kraftproduksjon fra vind ytterligere her i landet. Spørsmålet er likevel om dette er veien å gå, med tanke på de konsekvensene slike naturinngrep vil ha på fjell, vidder og uberørt natur. Utbyggingen vil også kunne skape utfordringer for den tradisjonelle og kulturelt viktige reindriftsnæringa. Jeg har derfor formulert følgende tese: Myndighetene bør stoppe utbyggingen av vindkraftanlegget på Øyfjellet fordi den er ødeleggende for lokale reindriftsinteresser og har svært negative konsekvenser for natur og friluftsliv i området. I drøftinga vil jeg også sammenholde eget innsamlet datamateriale med andre undersøkelser om folks holdninger til temaet. Debatten om Øyfjellet ligger i skjæringspunktet mellom verdikonflikt og interessekonflikt, og slike undersøkelsene er interessante fordi de kan si noe om hvordan de ulike perspektivene vektlegges. Respondentenes holdninger vil kunne belyse status for de immaterielle verdiene, som blant annet løftes fram i samiske perspektiver i diskusjonen om utbygging.[i]
Både fagfolk på energiområdet og miljøorganisasjoner peker på nettopp vindkraft når det kommer til nødvendige bærekraftige energiløsninger som kan ta oss nærmere målene i Parisavtalen. Norske myndigheters målsetning, med CO2-utslipp fra 1990 som utgangspunkt, er å redusere karbonutslipp med minst 50% innen 2030 (Miljødirektoratet, u.d.). Vindparkens kapasitet vil tilsvare 36% av Alcoas totale energibehov (Øyfjellet Wind AS, u.d.). I følge Eolus vil kraftproduksjonen redusere Norges årlige importbehov av grønn energi med et sted mellom 503 og 572 millioner kroner (Eolus, 2014, s. 48). Behovet for tiltak understrekes av forskningsleder for energiomstilling i det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV, Sverre Alvik, som mener at «[vi globalt sett] ikke være i nærheten av å nå klimamålene uten storskala utbygging av landbasert vindkraft» (Alvik, 2019). Gjennom å vise til DNVs rapport Energy Transition Outlook fra 2018, hevder han at verden «ikke kan møte hverken et 1,5- eller 2-gradersscenario med kun energieffektivisering, karbonfangst eller fornybar energi», men at verden trenger «mye mer» av alt dette. Alvik er tydelig på Norges ansvar og rolle i utviklingen og hans konklusjon er at «det er ikke tilstrekkelig at andre skal bygge ut landbasert vind. Vi må bidra nå».
Den ideelle miljøstiftelsen Zero hevder på samme måte at «store mengder vindkraft» må til for å nå klimamålene (Zero, 2020). De påpeker imidlertid også de negative konsekvensene av landbasert vindkraft og understreker hvor viktig det er med «strenge» myndigheter som avslår konsesjoner der naturinngrepene blir for store. Som et alternativ, løfter de fram havbasert vindkraft som en langsiktig mulighet (Zero, 2020). De går så langt som å kalle det «en skreddersydd industrimulighet for Norge», blant annet fordi den bygger på den kompetansen som er etablert rundt dagens olje- og offshoreindustri (Zero, 2020). På tross av disse innvendingene virker det altså å være svært gode argumenter for å tillate utbygginga på Øyfjellet og andre steder, rent klimamessig. Der kunne også diskusjonen har stoppet, men det er her debatten må anerkjennes også som en verdikonflikt. Poenget er at om man anlegger et mer inkluderende og omfattende perspektiv på begrepet «bærekraftig utvikling» enn det fokuset på et klimaregnskap tillater, nyanseres debatten og viktige stemmer og momenter slipper til. Jeg vil i den neste delen av teksten ta for meg noen av disse stemmene og knytte dem til naturinngrep og kulturtap.
En viktig del av debatten om utbyggingen av Øyfjellet knytter seg til reindrift og samisk kultur. Konfliktlinjen går tilbake til 1970- og 80-tallet. Dette var noen år før Brundtlandkommisjonens først introduserte begrepet «bærekraftig utvikling», men frontene minst like steile da planene om vannkraftutbygging i Altavassdraget i Finnmark etter hvert ble realisert. Som på breddene av Altaelva for om lag 40 år siden står også i dag samiske interesser side om side med naturvernere i kampen om Øyfjellet. Vindparken er under utbygging i et område der Elsa Laula Renberg (1877 – 1931) hadde sitt reinbeitedistrikt. Hun var en samisk aktivist og organisator som inspirerte mange til å involvere seg i og kjempe for samiske rettigheter. I 1917 ble det holdt et stort samepolitisk møte i Trondheim, der representanter fra både Norge og Sverige var samlet. Renberg var en av initiativtakerne til dette landsmøtet. I dag markeres datoen det ble avholdt, 6. februar, som samefolkets dag av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette gir området en spesielt viktig symbolsk betydning.
I konsesjonssøknaden fra 2014 hevder Eolus at «effektene av vindkraft på reindrift er per i dag usikre» og påpeker samtidig at det foreløpig ikke er noen i Skandinavia som har sluttet med reindrift på grunn av vindkraftutbygging. Videre hevder de at «Vindparkene [heller ikke har] ført til betydelig ekstraarbeid eller omlegging av driften for reindriftutøverne (Eolus, 2014, s. 74). Mens utbyggingen foregår, vil anlegget bli stengt for reindrift. Området der vindparken er planlagt er vurdert, ifølge utbygger, til kun å ha «lav verdi» for reindrift (s. 75). Påstanden er omstridt. 11 organisasjoner, blant annet Noereh samisk ungdomsorganisasjon, Norske samers riksforbund, Norges naturvernforbund og Motvind Norge, krevde i et oppropsbrev våren 2020 at utbyggingen måtte stoppe fra 20. april og ut mai det året, fordi vårflyttinga av reinen allerede var i gang (Fallmyr, 2020). Ifølge avsenderne skiftet reinen retning og spredtes på grunn av at de blir skremt av anleggsarbeidet som foregikk. Iskast er også en faktor som bekymrer reineiere. Fenomenet vil si isklumper som dannes på rotorbladene og som slynges ut i landskapet når rotasjonskreftene blir store nok. Isklumpene kan dannes raskt, på bare et par timer, og kan slynges inntil 300 meter fra turbinene. Ifølge Motvind Norge vil reindrifta i området, som består av både trekkruter, beiteområder og kalvingsområder, bli «sterkt berørt» (Sandøy, Evensen, Røsberg, & Solem, 2021). Deres vurdering er at iskast i perioder vil utgjøre en livsfare for rein og mennesker. Her skal vi se at argumentasjonen til MN og reindriftseierne faller sammen med et mer helhetlig perspektiv på samiske kultur, hvor kulturtap nærmest er en logisk konsekvens av utbygginga.
I en podcast-serie fra NRK fra 2019 forteller tre generasjoner samiske kvinner om rettighetskampen for land og vann i samiske områder. Her forenes utfordringene med naturinngrep og kulturtap til et helhetlig perspektiv. I serien møter vi blant annet Asta Mitkijá Balto, lærer, forfatter, forsker og tidligere rektor ved Samisk Høgskole i Kautokeino. Hun trekker nettopp trådene fra Alta-kampen tidlig på 80-tallet når hun reflekterer rundt bygging av vindmølleparker i dag. Balto fremhever de politiske og lovmessige framskrittene som ble gjort i forbindelse med konfrontasjonene ved Altaelva (Balto, 2019). Det er rimelig å anta at den oppmerksomheten som Alta-aksjonen fikk i landsdekkende medier var med på å framskynde opprettelsen av Sametinget (1989) og at den bidro til å løfte samiske perspektiver høyere opp, ikke bare på politikeres og mediers dagsorden, men også i folks bevissthet generelt. Formidling av kunnskap står sentralt for Balto. Hun setter dette inn et historisk perspektiv og resonnerer:
«Beiteland er ikke bare beiteland, men det er leveland for reinen og for oss. Det som blir tatt det er tapt. Det er viktig å komme ut med kunnskap til folket, for hvis noe går tapt, er det viktig at folk får vite hva som går tapt. Vi har plikter til å ta videre kunnskapen. Kall det immaterielle kunnskap eller kulturarv. Vi spinner sene på samme viset som de gjorde det for flere tusen år siden. Det går ikke an å lage den teknologisk. Det er en helhet. Det går ikke an å dele inn språk i en kategori, sløyd i en kategori, rein eller fiske. Alt går i hop» (Balto, 2019).
Og fortsetter:
«Det er ikke det at samene er et folk som elsker naturen mer enn andre folk, at vi på en måte er noe bedre eller mer naturelskende enn andre folk i verden. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at i vår nære fortid så har vi levd i avhengighet til naturen og har måttet forholde oss til naturen. På grunn av den veldig nære sammenknytningen mellom menneske og natur så har man utviklet tenkemåter og praksiser fordi det båndet skal være tett, fordi man er avhengige av å overleve sammen. Hvis man ikke tar vare på naturen, så lever man ikke selv heller» (Balto, 2019).
Det potensielle kulturtapet som Balto her skisserer, utgjør en annen viktig dimensjon av bærekraftig naturforvaltning: Er utbyggingen bærekraftig for samisk kultur? Perspektivet tilspisser også verdikonflikten ytterligere: Er naturinngrepene i Øyfjellet store nok til at det kan true samenes levesett? Baltos svar på disse to spørsmålene er gitt, og holdt opp mot utbyggers påstand om at området kun har lav verdi for reindrift, er avstanden partene imellom ettertrykkelig presisert. Når hennes formuleringer om verdien av immateriell kulturarv virker å tape kampen mot en konsulentrapport, framstår det som et ironisk eksempel på et annet av Baltos poeng, at «[d]en tradisjonelle kunnskapen blir neglisjert i forhold til de biologiske, vitenskapelige kunnskapene. Den tradisjonelle kunnskapen er minst like fornuftsbasert, og minst like observerbar, som den vitenskapelige kunnskapen. Men den blir neglisjert fordi den ikke har status».
En slik form for neglisjering kan kanskje leses ut av regjeringen Solbergs uttalelse fra 2016 om at vindkraftverket på Øyfjellet «vil gi et betydelig bidrag til den norske fornybarsatsingen, samtidig som det bidrar med arbeidsplasser og næringsaktivitet i regionen knyttet til bygging og drift» (Olje- og energidepartementet, 2016). Senere i pressemeldingen poengterer de at konsesjonen er gitt på det vilkår at reinnæringa sikres «tilgang til de viktige vinterbeitene nordvest for vindkraftverket». I utgangspunktet virker jo dette pragmatisk og betryggende. «Å sikre tilgang» virker imidlertid å være noe ganske annet enn det Balto og representanter for de samiske reinbeitedistriktene snakker om. Motvind Norge (MN) er en interesseorganisasjon som har engasjert seg i ulike energiprosjekter over hele Norge de siste årene. De har tatt et tydelig standpunkt mot blant annet vindkraftutbygging, på grunn av naturinngrepene som det medfører. Sammen med Naturvernforbundet i Ávjovárri utga de i 2020 en rapport hvor de så nærmere på hvordan sju forskjellige reinbeitedistrikt hadde blitt påvirket av i alt åtte ulike vindkraftverk, etablert innenfor disse distriktene. Konklusjonen var tydelig og understreker på mange måter Baltos poeng om faren for kulturtap: «Overalt [i de sju distriktene] har reindrifta blitt påvirka, fått vanskeligere driftsforhold og innskrenka beiteområde, noe som igjen kan gjøre det nødvendig å redusere reintallet, og dermed kanskje også hvor mange som kan leve av reindrifta» (Lund, Gaup, & Somby, 2020). I protestbrevet til regjeringen omtalt over, går reinbeitedistriktet Jillen-Njarke og de andre organisasjonene så langt som å kalle reindriften «en del av det bærende grunnlaget for sørsamisk kultur». Altavassdraget var ikke det første, og Øyfjellet er ikke det eneste. Balto er i podcasten tydelig på sammenhengen: «Hvis den samiske filosofien og tenkemåten skal overleve, må naturen overleve. Premisset er samspillet mellom naturen og mennesket. Jo flere sanser vi bruker, jo dypere forstå vi» (Balto, 2019).
Baltos resonnement om samisk kulturtap er subjektiv, men slående. De 11 organisasjonenes bekymring for at reindrifta vil bli forstyrret av anlegget er bredt forankret. MNs rapport om hvordan vindkraftanlegg i andre områder har påvirket reinnæringa utgjør en slagkraftig empiri. På motsatt side står utbyggers påstander om områdets lave verdi for reindrift og at andre utbyggingsprosjekter i liten grad har påvirket næringen. Det er vanskelig å overdrive kontrasten mellom de to sidene i konflikten når de argumentere for konsekvensene av utbyggingen.
Et annet av argumentene MN har løftet fram i saken om Øyfjellet vindpark tar et videre perspektiv enn det rent samiske, og handler om den sjenerende støyen som kraftproduksjonen vil føre til. I sin saksgjennomgang av arbeidet med Øyfjellet vindpark viser de til at anlegget er planlagt i «inngrepsfri natur», det vil si områder som ligger i en viss avstand fra større menneskelig påvirkning (Sandøy, Evensen, Røsberg, & Solem, 2021). MN siterer videre fra retningslinjene som gjelder for slike områder som bekrefter at «I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker bør nye støykilder normalt ikke tillates. I disse områdene er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket». MN viser deretter til utbyggers tallmateriale som påpeker at 160 km2 blir «[uegnet] til rekreasjon eller friluftsliv iht. Veileder støy T-1442, der støynivået ligger over 40 dB(A)Lden» (Sandøy, Evensen, Røsberg, & Solem, 2021). 160 km2 tilsvarer snaut halvparten av arealet til Mjøsa eller vel en fjerdedel av arealet til Gjøvik kommune.
Støyproblematikk som dette bør også defineres inn som en faktor i en bærekraftig forvaltning av slike områder. I konsesjonssøknaden fra 2014 knytter ikke utbygger Eolus støynivået til rekreasjon eller friluftsliv. De konkluderer i stedet med at støynivået i de nærmeste boligområdene, blant annet Mosjøen, er innenfor grenseverdiene (Eolus, 2014, s. 73). Igjen kommer verdikonflikten til overflaten. Å definere bort friluftsliv og rekreasjon på denne måten, i området der turbinene er planlagt, er et bevisst grep og et eksempel på hvordan man kan forenkle kompleksiteten i fortellingen og dermed unngå å måtte forholde seg til problematiske sider ved utbyggingen.
En annen kritikk av bærekraften i prosjektet har blitt reist av biolog Tor-Amund Røsberg og knytter seg til mulige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området. Røsberg var i 2019 og 2020 hyret inn fra firmaet Multiconsult for å samle inn informasjon til en plan for miljø, transport og anlegg for Øyfjellet Vindpark (Forland & Lysvold, 2020). Han var ikke involvert i datagrunnlaget for den opprinnelige konsesjonssøknaden fra 2014, men i et intervju med NRK i 2020 stiller han seg likevel svært kritisk til arbeidet og konklusjonen i denne. Røsberg viser blant annet til at det kun ble brukt én dag på å utrede hele 50 kvadratkilometer med variert terreng rundt anlegget. Ifølge biologen ble befaringen av naturmangfold i området i sin helhet gjennomført på kun fire dager og tre av disse gikk med til å «kartlegge terreng utenfor det som blir det endelige vindmølleområdet». Han er også kritisk til tidspunktet for befaringen, som foregikk på høsten. Hekkesesongen var over, trekkfuglene var stort sett dratt og det meste av flora var avblomstret. Informasjonssjefen i Eolus Vind, Johan Hammarqvist, motgår påstandene fra Røsberg og hevder at «alle demokratiske prosesser er fulgt» og at «[a]ntall dagsverk i feltbefaring strekker seg godt ut over det som framgår av rapporten fra 2013». Røsbergs poeng, i likhet med støyproblematikken som ble belyst av MN, kan likevel tolkes som at Øyfjellet er et prosjekt som ikke er tilstrekkelig forankret i bærekraftige prinsipper knyttet til naturinngrep og biologisk mangfold.
Holdninger til landbasert vindkraft i Norge har blitt undersøkt ved flere anledninger. Jeg vil nå sammenholde fire av undersøkelsene opp mot eget innsamlet datamateriale i et forsøk på å belyse tesen ytterligere. Markedsanalyseselskapet IPSOS gjennomførte i juni 2019 en undersøkelse for Dagbladet med 1000 respondenter (Kristiansen, 2019). CICERO senter for klimaforskning gjennomførte i samarbeid med en internasjonal forskningsgruppe en sammenligningsundersøkelse fra 2018 til 2019. Undersøkelsen hadde 2052 respondenter i 2018 og 2021 respondenter i 2019 (Aasen, Klemetsen, Reed, & Vatn, 2019). Et annet norsk analysebyrå, Opinion, gjennomførte en lignende undersøkelse for Den Norske Turistforening i perioden april 2019 til september 2020 (Opinion AS, 2020). De baserte sine funn på 3000 respondenter. En fjerde undersøkelse ble gjennomført av Universitetet i Bergen og forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE) (Ivarsflaten, 2020). De undersøkte holdninger til vindkraft på land i 2019, som en del av prosjektet Norsk medborgerpanel. I disse fire undersøkelsene er det totalt sett en overvekt av positive holdninger til landbasert vindkraft. Tendensen er likevel at støtten til slike prosjekter har vært synkende fra 2018 til 2020 (se flere detaljer i Vedlegg 1).
Undersøkelser om folks holdninger åpner opp for både kvalitative og kvantitative tilnærminger. Jeg har i denne oppgaven likevel valgt å avgrense meg til kvantitative metoder, fordi dette i større grad vil gi et oversiktsbilde over holdninger, og et sammenligningsgrunnlag med undersøkelsene over. Jeg fant det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i spørsmålsstillinger og svaralternativer fra de andre undersøkelsene. For samtidig å finne ut mer om utviklingstendensen i holdningene til temaet endte jeg opp med å kopiere Opinions formulering fra 2019 og 2020: «Det har den senere tid vært diskusjoner omkring utbygging av vindkraft på land. Hva er din holdning til utbygging av vindkraft på land?». For å undersøke holdninger helt spesifikt rettet mot tesen min, la jeg også til spørsmålene «Om det ble foreslått vindkraftutbygging i områder med stor betydning for samisk reindrift, hva ville din holdning til en slik utbygging vært?» og «Om det ble foreslått vindkraftutbygging i områder med stor betydning for rekreasjon og friluftsliv, hva ville din holdning til en slik utbygging vært?» (se Vedlegg 2 for spørreskjema).
Av praktiske årsaker måtte jeg begrense utvalget respondenter til 30 personer. De var alle folkeregistrert i tidligere Oppland fylke, i områder uten (diskusjoner om) vindkraftanlegg og reindrift. Kjønnsfordelingen var lik og jeg valgte ut ti respondenter fra tre ulike aldersgrupper: 18 – 30 år, 30 – 60 år og >60 år. Resultatene antyder interessante tendenser.
På det generelle spørsmålet om holdninger til landbasert vindkraft uttrykte 57% (R =17, R = respondenter) negative holdninger til dette. Dette er vesentlig høyere enn det Opinion sine tall fra 2020 viser (42%). Her var kjønnsfordelingen stort sett lik, mens det var en tydelig tendens til at yngre respondenter i større grad var negative (18 – 30 år = 100% mot, >30 år = 23% (R=7).
På spørsmålet knyttet til reindrift sank motstanden mot utbygging til 40% (R=12), samtidig som også 40% mente at samisk reindrift måtte vike. Også her gjorde aldersvariabelen seg gjeldende. 80% (R=10) av de under 30 var imot utbygging i disse områdene. For de over 30 var tallet 15% (R=3). 53% (8 respondenter) av kvinnene mente reindrift måtte prioriteres, mens tilsvarende tall for mennene var 40% (R=6).
Svarene som ble avgitt på spørsmålet knyttet til rekreasjon og friluftsliv, har i seg de samme tendensene. Yngre aldersgrupper og kvinner er mer skeptiske til utbygging enn eldre aldersgrupper og menn. En forskjell som likevel utmerker seg, er at vesentlig flere er negative til utbygging i slike områder enn der det drives reindrift (67% imot (R=20)).
30 respondenter er selvsagt et altfor lite utvalg til å kunne gi undersøkelsen særlig reliabilitet. Jeg hadde heller ikke anledning til å gjøre utvalget representativt utover kjønn og til en viss grad alder. En svakhet ved validiteten til undersøkelsen er at det er usikkert om respondentene har knyttet de immaterielle kulturelle verdiene som Balto snakker om, til reindrifta og vektlagt disse i svaret sitt. Hadde jeg lagt til flere, mer presise spørsmål, kunne jeg ha fått større klarhet i dette. Det er likevel interessant å se at at funnene i min undersøkelse forsterker tendensen i det Opinion og CICERO fant i 2018 til 2020. Det kan sånn sett virke som at motstanden mot vindkraft fortsatt er økende. Mine funn knytter størst skepsis til utbygging der den rammer områder for rekreasjon og friluftsliv, men motstanderne er også flere enn tilhengerne når det kommer til utbygging i områder med samisk reindrift. Motstanden er i tillegg tydelig blant unge voksne, og det kan kanskje tyde på at denne holdningen vil forsterkes videre i årene som kommer. Hvis jeg hadde hatt anledning til å gjennomføre enkelte dybdeintervjuer med respondentene, hadde det vært svært interessant å få mer informasjon om hvordan både unge voksne og eldre aldersgrupper begrunner sine holdninger. Spesielt relevant hadde det vært å få økt innsikt i hvorfor synet på samisk reindrift virker å variere med alder.
Vindkraft kan vise seg å spille en viktig rolle arbeidet med å nå klimamålene i Parisavtalen. Likevel finner jeg støtte for at tesen jeg formulerte i innledningen stemmer. Hvis man isolerer utslipp av klimagasser og sammenligner energiproduksjon basert på fossile kilder og vindkraft, er det utvilsomt logisk å ferdigstille vindparken på Øyfjellet. Om man derimot anlegger et videre perspektiv på bærekraft, og vurderer konsekvensene utbyggingen vil ha for det biologiske mangfoldet og rekreasjonsmuligheter i området, leder det til en langt mindre opplagt konklusjon. Hvis man i tillegg anerkjenner det samiske kulturtapet som vindmølleparker kan medføre, framstår det tydelig at utbyggingen Øyfjellet må stoppes. Den stadig økende motstanden i befolkningen mot landbasert vindkraft støtter også opp under denne konklusjonen. Som det ble understreket av miljøstiftelsen Zero, er potensialet i den havbaserte vindkraften i liten grad hentet ut i Norge. Det er her muligheten ligger til å bidra med fornybar og bærekraftig energiproduksjon. Den ligger ikke på Øyfjellet.
[1] Bakgrunnen for prosjektet har, ifølge utbygger, en lokal forankring som går tilbake til tidlig på 2000-tallet (Eolus, u.d.). Øyfjellet ligger i Vefsn kommune i Nordland. Starten på prosessen var at lokale initiativtakere i Mosjøen ønsket seg bedre vei oppover fjellet og over til Hundåla, ei lita fjordbygd med kun fergeforbindelse til Mosjøen (Eolus, u.d.). Den lokale gruppen bestemte seg for å gå videre med planene om en vindkraftpark, fordi det også kunne få realisert målet om bedre infrastruktur i området (ibid). I 2011 undertegnet Øyfjellet vindpark en samarbeidsavtale med det svenske selskapet Eolus Vind om videreutvikling av utbyggingsplanene (ibid). Høsten 2022 skal det stå ferdig i alt 72 vindmøller på Øyfjellet. Disse vil tilby energi, uten utslipp av CO2, tilsvarende forbruket til 75 000 husstander eller ca 162 000 personer (Øyfjellet Wind AS, u.d.). Alcoa er en hjørnesteinsbedrift i Mosjøen med over 700 ansatte (Regnskapstall.no, u.d.). Siden 60-tallet har de produsert aluminium, som er en svært kraftkrevende industri. Alcoa har inngått avtale om å kjøpe all kraft produsert på Øyfjellet de første 15 årene (Øyfjellet Wind AS, u.d.).
Alvik, S. (2019, september 6). Verden trenger mer landbasert vindkraft for å nå klimamålene. Hentet juni 26, 2021 fra Aftenposten.no: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk /i/b5oAzk/verden-trenger-mer-landbasert-vindkraft-for-aa-naa-klimamaalene-sverre
Balto, A. M. (2019, januar 30). Lærer, forfatter, forsker og tidligere rektor ved Samisk Høgskole i Kautokeino. (E. Fjellheim, S. Norman, I. Fadnes, & A. Fadnes, Intervjuere) Hentet august 4, 2021 fra https://radio.nrk.no/podkast/i_elsa_laulas_ fotspor/sesong/201901/l_badc4e20-729d-4dd6-9c4e-20729d4dd63d
Eolus. (2014, januar 6). Konsesjonssøknad, Øyfjellet Vindkraftverk, Vefsn kommune, Nordland fylke. Hentet juni 15, 2021 fra Eolus: https://www.eolusvind.com/wp-content/uploads/2018/06/2014-01-06-konsesjonssa%CC%83-knad-a%CC%83-yfjellet-vindkraftverk.pdf
Eolus. (u.d.). Prsojekt Øyfjellet. Hentet juni 15, 2021 fra Eolus: https://eolusvind.no/prosjekt-oyfjellet/
Fallmyr, S. S. (2020, april 21). Elleve aktører har gått sammen for å kreve umiddelbar stans av Øyfjellet. Hentet august 4, 2021 fra nrk.no: https://www.nrk.no/nordland/ naturvernorganisasjoner-og-samiske-interesser-har-gatt-sammen-for-a-stanse-oyfjellet-wind-i-vefsen-1.14990276
Folkestad, S. (2012, november 9). Forskere: Lokalsamfunn tjener lite på vindkraft. Hentet august 7, 2021 fra forskning.no: https://forskning.no/norges-handelshoyskole-okonomi-alternativ-energi/forskere-lokalsamfunn-tjener-lite-pa-vindkraft/1257077
Forland, G., & Lysvold, S. S. (2020, juni 3). Deltok i utredningen av Øyfjellet: – Aldri sett et så slett arbeid. Hentet august 4, 2021 fra nrk.no: https://www.nrk.no/nordland/deltok-i-utredningen-av-oyfjellet_-_-aldri-sett-et-sa-slett-arbeid-1.15023558
Ivarsflaten, E. (2020, november 20). Datasett: Norsk medborgerpanel runde 16, 2019. Hentet august 7, 2021 fra NSD, norske spørreundersøkelser: http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?v=2&node=0&+target=&submode=ddi&study =http%3A%2F% 2F129.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfStudy %2FNSD2902&language=no&mode =documentation&
Kim, I., & Da Silva, E. F. (2021, mars 14). Internasjonal status på CO2-fangst og lagring. Hentet august 5, 2021 fra tu.no: https://www.tu.no/artikler/internasjonal-status-pa-co2-fangst-og-lagring/507928
Kristiansen, A. A. (2019, august 5). Flertallet sier ja til vindmøller i norsk natur. Hentet august 7, 2021 fra dagbladet.no: https://www.dagbladet.no/nyheter/flertallet-sier-ja-til-vindmoller-i-norsk-natur/71457782
Lund, S., Gaup, P., & Somby, P. J. (2020). Vindkraft eller reindrift? Temarapport 3, Del C, Erfaringer med vindkraft i reindriftsområder . Motvind Norge og Naturvernforbundet i Ávjovárri. Hentet August 6, 2021 fra https://motvind.org/wp-content/uploads/2020/06/vindrein-c.pdf
Miljødirektoratet. (u.d.). 5. Klima, Klimamål 5.2. Hentet juni 26, 2021 fra Miljøstatus: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal /klima/
Moe, S. (2019, mai 4). Professor synes det er rart at mange vil være vindkraftkommuner: – Lite som tilfaller lokalsamfunnet. Hentet august 7, 2021 fra e24.no: https://e24.no/olje-og-energi/i/1nVxeM/professor-synes-det-er-rart-at-mange-vil-vaere-vindkraftkommuner-lite-som-tilfaller-lokalsamfunnet
Olje- og energidepartementet. (2016, november 16). Konsesjon til Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Hentet juni 15, 2021 fra Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt /konsesjon-til-oyfjellet-vindkraftverk-i-vefsn/id2520527/
Opinion AS. (2020). Nordmenns holdninger til vindkraft. Den Norske Turistforening/Opnion AS. Hentet august 8, 2021 fra https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/ df70923b81e278227037a6ee620e64fc0a 972a49.pdf
Regnskapstall.no. (u.d.). Alcoa Norway ANS avd Mosjøen Prod Aluminium. Hentet juni 15, 2021 fra Regnskapstall.no: https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-alcoa-norway-ans-avd-mosjoeen-prod-aluminium-100422241S1
Sandøy, R., Evensen, T., Røsberg, T., & Solem, B. (2021, januar 12). Øyfjellet Vindkraftverk (Vesterfjellan). Hentet august 4, 2021 fra motvind.org: https://motvind.org/oyfjellet/
SSB. (2020). Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap, kildetabell 11561. Hentet august 5, 2021 fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/11561/
Zero. (2020, juni 22). Spørsmål og svar om vindkraft. Hentet august 5, 2021 fra zero.no: https://zero.no/sporsmal-og-svar-om-vindkraft/
Øyfjellet Wind AS. (u.d.). Fakta om prosjektet. Hentet juni 15, 2021 fra Øyfjellet: https://oyfjelletvind.no/fakta-om-prosjektet/
Øyfjellet Wind AS. (u.d.). Spørsmål og svar. Hentet juni 15, 2021 fra Øyfjellet: https://oyfjelletvind.no/sporsmal-og-svar/
Aasen, M., Klemetsen, M., Reed, E. U., & Vatn, A. (2019). Folk og klima: Nordmenns holdninger til klimaendringer, klimapolitikk og eget ansvar. Oslo: CICERO Senter for klimaforskning. Hentet august 8, 2021 fra https://pub.cicero.oslo.no/cicero-xmlui/bitstream/handle/11250/2634149/ Rapport%202019%2020%20HQweb.pdf?sequence=6&isAllowed=y
Sammen med Helen Murray (NTNU) og Guro Hageengen (Gjøvik vgs) har jeg laget en film der vi snakker oss gjennom eksempelteksten. Den er dessverre nominert i kategorien “særlig langdruge undervisningsfilmer“. Selv om det kanskje blir litt voldsomt å se hele greia i en fei, har du mulighet til å skrålle deg fram til den eller de delene som er aktuelle for deg og den jobben du skal gjøre. Vi har delt inn samtalen vår i fire deler. God fornøyelse…;)
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Arne Mjelde Sæther
47 69 59 80
arnemjeldesaether@gmail.com
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.