Kapittel 3: Kildebruk

Det å kunne vurdere hvor god og troverdig en kilde er blir bare viktigere og viktigere. Da jeg gikk på videregående, på midten av 90-tallet, var det knapt nevnt i noe fag. Vi noterte fra tavla, leste i boka og svarte på prøvespørsmålene som best vi kunne. Det meste har endret seg siden da. Når læreplanene ble fornyet til skoleåret 2020/2021 kjøpte ikke skolen en gang inn lærebøker i samfunnskunnskap. All informasjonen vi trenger er der ute allerede, vi må bare sile ut det som er relevante og gode kilder fra det som ikke er det. Høres jo greit ut?

Jeg har satt sammen denne nettsida selv. Jeg har studert samfunnsfag i to år på Høgskolen i Lillehammer og undervist i faget her på skolen siden 2002. That’s it. Er jeg en troverdig kilde? Kan du stole på det jeg sier, bare fordi jeg har jobb i fylkeskommunen og to års utdanning i faget? Man bør bli skeptisk av slikt. Og hva med den jeg er, hvordan kan det påvirke det jeg skriver og vinklinger jeg velger? Jeg er en hvit mann midt i 40-åra. Jeg har aldri vært arbeidsledig, jeg har aldri sittet i fengsel, jeg har ikke barn og har aldri vært nord for Harstad. Jeg har aldri blitt diskriminert mot eller vært utsatt for rasisme. Hvordan kan en hvit, privilegert innlandsfisk skrive om for eksempel urfolks situasjon, utenforskap eller rasisme og diskriminering? Den jeg er og det jeg har opplevd, mine referansepunkter i livet, har helt sikkert på en eller annen måte påvirket det jeg har valgt å ta med/ikke ta med på denne nettsida. Dette skjer ubevisst, men jeg er bevisst på at det skjer og jobber med å ikke la det gi undervisningsoppleggene ei slagside den ene eller andre veien. Alle lærere må være det, lærebokforfattere og forskere også. Vår troverdighet avhenger av at vi greier å holde oss objektive.

Hvem er du? Hvilke opplevelser har formet deg og ditt verdigrunnlag? Og hvordan tror du det påvirker det du skriver og hvordan du argumenterer i ulike saker? Vil du være i stand til å frikoble deg fra disse erfaringene når det kreves, når du for eksempel skal skrive en drøftende, akademisk tekst, og må være objektiv? Hvis du tenker at det kan bli vanskelig, hvordan kan du i så fall prøve å bli bedre på det? Pønsk litt på det. Og følg godt med på det som står på nettsida og det jeg sier, vær kritisk og spør hvis du finner formuleringer og påstander som virker feilaktige, fordomsfulle eller som lener seg til en eller annen politisk side. De skal ikke finnes og jeg har jobbet mye både med å dobbeltsjekke innholdet og å være objektiv i lærerrollen i klasserommet. Hvis jeg ikke lykkes med det, så faller min troverdighet som lærer.

Vær også obs på kildene jeg bruker og ikke bruker. Jeg har av og til støttet meg på snl.no, men aldri på Wikipedia. Betyr det at man ikke bør bruke Wikipedia som kilde? Tja, det tror jeg kommer an på hvem du spør. Jeg syns du bør droppe det. Ikke fordi det nødvendigvis er feil det som står der, men fordi du skal øve deg opp i en mer bevisst og selvstendig kildebruk enn det Wikipedia legger opp til. På det nivået du er nå, bør du utfordre deg selv til å finne andre kilder til akademisk bruk. Er alle lærere enig med meg i det? Neppe, men la oss si at du om fem-seks år skal levere inn bacheloroppgava di, -hvor mye av den tenker du bør baseres på Wikipedia-kilder? Når bør du eventuelt begynne å øve deg opp til å finne, forstå og beherske andre kilder? Jeg syns du bør begynne nå.

Hva med de store nyhetsmediene som NRK, TV2, Aftenposten, VG og Dagbladet, er de gode kilder? Jeg har ofte støttet meg på innhold hos disse for å presentere ulike vinklinger på en sak eller for å få fram et faktum. Det jeg ikke har gjort er å formulere det som at «NRK påstår at …» eller at «Ifølge Dagbladet så…», for det er som regel alltid slik at det er en journalist eller et intervjuobjekt som er kilden til informasjonen. Da blir det feil av meg å si at TV2 har påstått noe når det egentlig er Erna Solberg som har uttalt noe til en journalist, som har fått lov av en TV2-redaktør til å publisere det på kanalen sine nettsider. TV2 er da kun et medium for informasjonen. Kilden er Erna Solberg og hun uttalte det til en journalist. Slik må også du sørge for at du følger informasjonen tilbake til den egentlige kilden. Hvis du gjør et nøyaktig arbeid her, vil du framstå som ryddigere og mer troverdig i diskusjoner og vurderingssituasjoner. På Teams vil du finne en presentasjon der jeg eksemplifiserer kildekritikk knyttet til TV2, VG og fn.no. La oss ta en kikk på den i sammen nå.

Hva som er en god kilde vil variere, og du må øve opp ferdigheter til å vurdere dette fra gang til gang. Er Kong Harald en troverdig kilde? Tja, ikke hvis du ønsker å finne ut hvordan det oppleves å være enslig, mindreårig asylsøker i Norge vil jeg anta. Hvis du derimot ønsker et sitat fra en politisk relativt uavhengig stemme om hvordan vi kan skape et varmere og mer inkluderende samfunn, er kanskje utdrag fra en nyttårstale noe som kan brukes og gi argumentet  ditt støtte.  Kan  en straffedømt  fyr  fra  Groruddalen være  en  god kilde? Jeps. Ikke hvis du ønsker å finne ut hvordan gangen i et lønnsoppgjør er nødvendigvis, men hvis du er ute etter førstehånds erfaring og eksempler på hvordan kriminelle kan komme seg ut av gjengmiljøet og få livet på rett kjøl, så absolutt.

Det å kunne vurdere ulike kilder er en ferdighet som du kan øve opp. Universitetet i sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger har samarbeidet om nettsida kildekompasset.no. Den inneholder nyttige tips om hva man bør se etter når man vurderer egnetheten til ulike kilder. Her finner du i tillegg informasjon om opphavsrett, lovlig gjenbruk og om hvordan ulike kilder skal føres inn i teksten. Dette kan være ei nyttig side, også for deg, i arbeidet med å bli enda bedre på kildebruk og kildekritikk. Medietilsynet har ved flere anledninger undersøkt det de kaller “kritisk medieforståelse i den norske befolkningen og du kan lese om det de fant ut om falske nyheter i den siste rapporten deres her. Vi skal snakke mer om falske nyheter senere i høst, men det er lov til å tjuvstarte litt med å kikke på undervisningsopplegget deres. 

Bokvegg hos gamle Deichman bibliotek i Oslo

Foto: Arne Mjelde Sæther, 2019 (C).  

Bokvegg hos gamle Deichman bibliotek i Oslo. Foto: Arne Mjelde Sæther, 2019 (C).  

3.1 Eksempeltekst og prosess

La oss prøve å bli litt konkrete og se hvordan vi kan bygge en formell, akademisk tekst rundt relevante og troverdige kilder. Et av menypunktene under “Informasjon”, øverst på sida, dreier seg om fordypningsoppgavene du skal jobbe med i år. Jeg tenkte at det kunne være en god ide at vi jobbet oss gjennom prosessen med ei slik oppgave, fra blanke ark til ferdig tekst, i sammen. Vi skal på veien jobbe med å plukke ut argumenter fra ulike kilder, kategorisere de, vurdere de, sette de sammen i et argumentasjonstre og til slutt binde de sammen med godt språk til en ferdig tekst. Det blir ingen feiring. Det er slettes ingen fest, men forhåpentligvis blir det en nyttig arbeidsinnsats som du vil ha glede av i arbeidet med faget framover. Klikk her for å begynne på oppgavene;)

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.