MK, kap 2, Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode

Kapittel 2: Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode

Individuell oppgave 2

NDLA har på sine sider beskrevet forskjellen på kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Besøk sidene deres via denne linken og finn ut mer om hva forskjellen på de to metodene er. (Hvis du får tid eller er interessert i å lese mer om temaet kan du også besøke denne NDLA-sida eller det som De nasjonale forskningsetiske komiteene beskriver på sine sider.)

Sluttprodukt: Bruk denne muligheten til å øve deg på å ta notater fra ei nettside. Det har ingen hensikt å skrive ned alt som står der, for da kan du like gjerne tatt et skjermbilde. Samtidig må du sørge for å få med nok informasjon slik at det gir mening når du ser over notatene dine i ettertid. Husk å kopiere inn internettadressen i notatene dine slik at du seinere kan finne fram til originalkilden, hvis det skulle trengs. Det blir anledning til å dele kunnskap og refleksjoner i felles klasse etterpå. Hvis du etter arbeidet med denne oppgava ikke sitter igjen med noen notater i det hele tatt har du ikke gjort jobben din.

Samarbeidsoppgave 2

I makkergrupper.

Gå sammen og velg dere ut ett av spørsmålene i Individuell oppgave 1 i kapittel 1 (den om lykke / fraværsregelen / arbeidsledighet / rasisme). Deretter…

1: Velg den forskningsmetoden dere mener egner seg best for oppdraget forskeren er gitt (og forsøk å finne et svar på spørsmålet). På sidene til NDLA fant du informasjon om de metodene dere har å velge i.
2: I den grad det er mulig: Gjennomfør undersøkelsen og kom fram til et svar på spørsmålet. Merk: Her er det ikke selve tallene dere ender opp med som er poenget, men at vi har vært gjennom en slags forskningsprosess som gjør oss i stand til å være kritiske til både metoden vi brukte og resultatene vi kom fram til.
3: Kommenter styrker og svakheter ved svaret dere kom fram til. Stemmer tallene og er framgangsmåten til å stole på? Kunne/burde ting vært gjort annerledes for å få et riktigere bilde av virkeligheten? Hva kunne i så fall ha ledet til et mer korrekt svar? Er reliabiliteten og validiteten på undersøkelsen høy eller lav og hvorfor?
4: Fortell om antall respondenter undersøkelsen er basert på og hvordan dere valgte de ut. Nevn også noen av variablene dere brukte og hvilke verdier dere fikk til svar.
5: Hva er forskjellen på «kausalitet» og «korrelasjon»? Finner dere eksempler på dette i undersøkelsen dere har gjort?

Sluttprodukt: Presenter funnene deres (på 1-5 over) i et digitalt dokument dere kan dele med minst en av de andre makkergruppene digitalt. Det vil bli anledning til å dele svar, kunnskap og refleksjoner i felles klasse etterpå.

Begreper å jobbe med

Grafikk: Arne Mjelde Sæther (C)

Begreper å jobbe med. Grafikk: Arne Mjelde Sæther (C)

Og hvis dere får tid...

I makkergrupper eller på egenhånd:

Hvis dere jobbet med…

a) Lykke: Se klippet fra Dagsnytt 18 (fra 23.45 til 31.25) og hør hva forsker Ottar Hellevik har å si om FN sin undersøkelse. Hva har de spurt om og undersøkt for å finne ut om en befolkning er lykkelig? Peker Hellevik på noen faktorer som er spesielt viktige for folks lykke? FN-sambandet i Norge skriver i en artikkel om FNs internasjonale dag for lykke. Hvilke faktorer blir trukket fram her som avgjørende for folks følelse av lykke? Syns dere disse punktene kan forklare hvorfor folk føler lykke eller er det andre ting som betyr mer? Spurte FN og dere om de samme tingene for å finne svar på spørsmålet? Hvem har mest rett? Hvorfor?
b) Fraværsregelen: Ta en kikk på NRKs artikkel her, VGs sin artikkel her og Forskning.nos artikkel her og vurder om svaret makkergruppa deres kom fram til stemmer. Hvordan kan det ha seg at man kommer fram til ulike svar på spørsmålet om fraværsregelen fungerer? Hvorfor tror dere at forskerne har benyttet både kvalitative og kvantitative metoder i undersøkelsen av fraværsordningen?
c) Arbeidsledighet: Sjekk hvor høy arbeidsledigheten er ifølge det Statistisk sentralbyrå og NAV har kommet fram til. Stemmer tallene med det dere fant? Hvorfor kommer SSB og NAV fram til forskjellige svar på spørsmålet om hvor høy arbeidsledigheten er i Norge? Går det an å si at en av dem har rett? Hvorfor? Her er en artikkel fra SSB som kan hjelpe til med å forklare forskjellen. Om du ikke leser hele, så er avsnitt tre og fire stedet å begynne.
d) Rasisme: NRK presenterer i en artikkel fra mai 2019 funnene i Forskningsstiftelsen FAFOs rapport om blant annet rasistiske holdninger i befolkningen. Er det samsvar mellom noe av det FAFO kom fram til og det dere fant ut? Senere samme måned kommenterer forsker Ottar Hellevik funnene i FAFO-rapporten i en annen NRK-artikkel. Hva er han kritisk til?

Er det noe som overrasker dere i framgangsmåten eller i resultatene de kommer fram til i resultatene over? Hadde dere tenkt å gjør ting annerledes? Ville svaret eller konklusjonen på forskningsprosjektet blitt det samme?

Metode og kildebruk

Kapittel 2: Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode

Individuell oppgave 2

Samarbeidsoppgave 2

Begreper å jobbe med

Og hvis dere får tid...